Artikkelen tar opp samfunnets syn på såkalte «vanlige» jobber, som å jobbe i kassa på Kiwi. Forfatteren, som selv startet sin karriere i en butikk, beskriver hvordan folks inntrykk endrer seg når de hører om denne bakgrunnen, til tross for at hun nå har en lederstilling.
Dette knyttes til utsagn som «ikke i kassa på Kiwi» og en generell forventning om å «bli noe» som ser bra ut utad. Artikkelen argumenterer for at dette skaper en usynlig rangstige av yrker, hvor nødvendige servicejobber nedvurderes.
Forfatteren mener ambisjoner ikke handler om stillingstittel eller hvor man starter, men om vilje, driv og hvordan man benytter muligheter. Det etterlyses en kultur som verdsetter all type arbeid og ser hele mennesket, ikke bare tittelen på visittkortet.