Rødt har fremmet et forslag i Stortinget om å splitte opp store dagligvarekjeder som Norgesgruppen (Kiwi) og Rema 1000. Partiet mener dette vil redusere matprisene og øke konkurransen i markedet, da de store kjedene kontrollerer store deler av verdikjeden.
Forslaget har støtte i en fersk meningsmåling. Høyre advarer mot forslaget og mener det kan føre til høyere priser.
Rødt på sin side mener at dagens situasjon fører til at bønder, ansatte og kunder taper på dagens system.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
8 dager siden
Forslag om å splitte opp de store dagligvarekjedene i Norge for å øke konkurransen og redusere matprisene har fått bred støtte i befolkningen. BI-professor Per Ingar Olsen advarer imidlertid mot dette tiltaket og mener det vil føre til dyrere mat. Han forklarer at dagligvaremarkedet er tett integrert med eierskap i innkjøpsorganisasjoner, grossister, lagre og leverandører, noe som gjør en oppsplitting kostbar og ineffektiv. Olsen påpeker at dagens system har utviklet seg over tid med myndighetenes godkjennelse, og at kjedene har sterk kontroll over leverandørindustrien. Han mener at andre tiltak, som å redusere tollsatser, kan være mer effektive for å senke prisene. Et norsk EU-medlemskap kan også øke konkurransen ved å åpne markedet for utenlandske aktører. Olsen understreker at dagens situasjon gir de store kjedene liten grunn til å endre prisnivået, og at oppsplitting ikke nødvendigvis vil gi lavere priser.
1 måned siden
SV tar til orde for å splitte opp dagligvaregiganter som Norgesgruppen og Reitan for å redusere matvareprisene. Kari Elisabeth Kaski mener manglende konkurranse er hovedårsaken til høye priser og vil gi Konkurransetilsynet myndighet til å bryte opp selskapene. SV foreslår også å senke terskelen for dominerende aktører. Handelsorganisasjonen Virke mener derimot at størrelse er en fordel for effektiv logistikk.
25 dager siden
En ny meningsmåling viser at mange nordmenn ønsker å splitte opp de store dagligvarekjedene som et tiltak for å redusere matprisene. Undersøkelsen kommer samtidig som dagligvarekjedene rapporterer om store overskudd, noe flere kunder reagerer på. Kun to familier kontrollerer mesteparten av dagligvaremarkedet i Norge, og politikere fra Rødt og SV har tidligere tatt til orde for oppsplitting. Norgesgruppen ønsket ikke å kommentere saken, mens Rema 1000 hevder de allerede er billigst, og Coop mener spørsmålet om strukturelle endringer ligger hos politikerne.
18 dager siden
Rødt har presentert 40 forslag for å utfordre det de beskriver som et oligopol i norsk dagligvarehandel. Blant forslagene er tiltak mot krympflasjon, krav om at rabatter skal følge varen, og en vurdering av å splitte opp dominerende kjeder. De ønsker også å åpne grossistleddet for alle aktører. Dagligvareekspert Erik Fagerlid er skeptisk og mener forslagene kan føre til økt byråkrati og høyere priser. Rødt mener situasjonen er prekær på grunn av høy prisvekst og store utbytter til eierne i dagligvarekjedene, og at grep må tas for å sikre et mer rettferdig marked.
1 måned siden
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen reagerer sterkt på Norgesgruppens årsresultat på 4,88 milliarder kroner før skatt, samtidig som matvareprisene har steget. Martinussen mener vanlige folk betaler for mye for mat, mens bøndene får for lite. Hun krever derfor at dagligvarekjedene splittes opp for å redusere kjedemakten. SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes støtter kritikken og etterlyser tiltak fra konkurransetilsynet og regjeringen. Flere økonomer mener at de høye matvareprisene kan føre til at Norges Bank ikke vil senke renten.
17 dager siden
Rødt har presentert 40 forslag for å utfordre det de mener er et oligopol i norsk dagligvarehandel, inkludert et forbud mot krympflasjon. Partileder Marie Sneve Martinussen kritiserer krympflasjon som lureri og viser til Frankrike, der butikker må merke krympede produkter. Rødt foreslår også å sikre lik tilgang til grossist- og distribusjonstjenester og vil utrede oppsplitting av kjeder med sterk markedsstilling.
1 måned siden
Artikkelen hevder at grådighet hos eierne av Norgesgruppen og Rema 1000 bidrar til økonomiske problemer for mange nordmenn. Matvareprisene har steget kraftig, og kjedene har økt sine overskudd betydelig, mens bøndene tjener mindre. Dette har ført til at Norges Bank har utsatt rentekutt. Det foreslås tiltak som å splitte opp Norgesgruppen og innføre en dyrtidsskatt for å bedre situasjonen for de som sliter økonomisk.
1 måned siden
Senterpartiets Geir Pollestad ønsker å tvinge dagligvarebutikker til å oppgi hva en vare kostet for ett år siden, for å gi forbrukerne bedre innsikt i prisutviklingen og avsløre skjulte prisøkninger. Pollestad kritiserer dagligvarekjedene for å markedsføre seg som prispressere, samtidig som matprisene stiger. Han mener at de som eier dagligvarekjedene tjener mest på de økte prisene. Forslaget kommer som en reaksjon på den kraftige prisveksten på matvarer det siste året, hvor enkelte produkter, som sjokolade, har hatt en spesielt stor økning.
2 måneder siden
Rødt lanserer forslaget «den lille blå» om makspris på strøm for å redusere kostnadene for husholdninger og næringsliv. De foreslår en nasjonal makspris på 35 øre per kWh før avgifter fra 2025, der kraftselskapene selger strøm direkte utenom strømbørsen. Rødt vil også innføre en "luksustakst" for de med høyt strømforbruk, beregnet ut fra boligens data. Partiet ønsker å reforhandle strømkabelavtalene med utlandet og mener makspris er bedre enn strømstøtteordninger. Kraftanalytiker Olav Botnen kritiserer forslaget og mener det vil stoppe oppgraderinger i kraftsektoren og det grønne skiftet.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler et lovforslag som skal gi Konkurransetilsynet større muskler for å regulere matmarkedet. Forslaget gir tilsynet mulighet til å gripe inn i konkurranseproblemer før det er påvist lovbrudd. Dette innebærer markedsetterforskning som kan føre til tiltak for å styrke konkurransen. Regjeringen mener dette kan gi billigere mat, mens Høyre vil avvise forslaget og kutte i tilsynets budsjett. Regjeringen har tidligere iverksatt flere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen, og dette forslaget er en del av en større 10-punktsplan.
3 måneder siden
Fremskrittspartiet (FrP) foreslår å splitte opp og selge NRK. De mener at NRKs statlige finansiering på 7,5 milliarder kroner i 2025 gir kanalen et urettferdig konkurransefortrinn i mediebransjen. FrPs kulturpolitiske talskvinne, Silje Hjemdal, hevder at NRK dominerer markedet og presser ut mindre aktører. Partiet ønsker å konkurranseutsette de samfunnsnyttige funksjonene til NRK og frigjøre statlige midler til andre formål. FrP understreker at de vil unngå å erstatte en stor statlig aktør med en stor privat aktør ved å dele opp NRK i flere selskaper ved salg.
3 måneder siden
Matprisene i Norge har økt betydelig mer enn i Sverige det siste året. Landbruksminister Geir Pollestad mener dagligvarekjedene er ansvarlige for de høye prisene og ønsker bedre konkurranse i bransjen. Han peker på at prisene på fisk og grønnsaker har hatt en spesielt dårlig utvikling i Norge sammenlignet med Sverige. Bransjeorganisasjonen Virke mener derimot at Pollestads egen landbrukspolitikk, med økt toll på importerte varer, bidrar til de høye prisene. De viser også til at Konkurransetilsynet ikke har funnet bevis for at dagligvarekjedene har økt sine marginer. Pollestad mener forbrukere og bønder har en felles interesse av å redusere dagligvarekjedenes makt, mens Virke mener at leverandørmakten bør kartlegges.
3 måneder siden
Flere politiske partier, inkludert Senterpartiet, Rødt og Frp, ønsker å ta større kontroll over norsk kraft for å redusere strømprisene. De foreslår ulike tiltak som å begrense eksporten, reforhandle kabelavtaler og opprette egne prispunkter. Senterpartiet vurderer å melde Norge ut av Acer for å kunne begrense eksporten ved høye priser. Rødt mener at dagens system knytter norsk vannkraftpris for tett til europeisk gasspris, og vil ha langsiktige kraftavtaler. Frp vil regulere eksporten basert på fyllingsgraden i vannmagasinene. Kraftbransjen er skeptisk til disse forslagene og mener de kan føre til høyere snittpriser og er vanskelig å gjennomføre innenfor dagens EØS-avtale.
1 måned siden
Fremskrittspartiet (Frp) foreslår å halvere momsen på mat fra 15 prosent til 7,5 prosent for å redusere inflasjonen og potensielt påvirke Norges Bank til å senke styringsrenten. Partileder Sylvi Listhaug mener at staten tjener på høye matpriser gjennom moms, og at et kutt vil være en hjelpende hånd for folk flest. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er skeptisk og tror at butikkene kan tilegne seg besparelsene. Listhaug hevder at Norgesgruppen har garantert at et eventuelt momskutt vil komme kundene til gode, og forventer at andre kjeder følger etter. Frp fremmet det samme forslaget i 2022.
20 dager siden
Konkurransetilsynets rapport for 2024 viser at svak konkurranse fører til høye matpriser. Rapporten fremhever tre hovedhindringer for nye aktører: importvern, tungt byråkrati og vanskelig tilgang på eiendom. Importvernet beskytter etablerte leverandører og dagligvarekjeder, mens kompliserte importregler gjør det vanskelig for mindre aktører å importere varer. De store kjedene bruker også eksklusive leieavtaler for å begrense konkurransen. Konkurransetilsynet mener at enklere importregler og endringer i avtaleverk kan styrke konkurransen og redusere matprisene.