Artikkelen undersøker hvordan ytre høyre-ideologi vinner terreng i digitale rom, både nasjonalt og internasjonalt. Sosiale medier muliggjør rask spredning av konspirasjonsteorier og myndighetskritikk.
En studie viser at brukere av alternative medier oftere støtter innvandringsmotstand og antidemokratiske holdninger, og at disse mediene dekker temaer som tradisjonelle medier overser, noe som gir dem økt synlighet.
Lav tillit til etablerte institusjoner er et kjennetegn ved mange av disse brukerne, og sosiale medier forsterker spredningen av budskapet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
23 dager siden
Artikkelen utforsker den økende innflytelsen og spredningen av konspirasjonsteorier globalt og i Norge. Den argumenterer for at konspirasjonsteorier benyttes av politiske regimer for å angripe minoriteter, og at de har vunnet aksept i samfunnet. Med henvisning til boken «Nettforgiftning» understrekes de menneskelige konsekvensene av konspirasjonsteorier, som ødelagte relasjoner og isolasjon. Journalister og statskanalen kritiseres for å ha bidratt til spredningen. Artikkelen etterlyser økt kunnskap om konspirasjonsteorier og bedre støtte til de som rammes.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende kvinnefiendtligheten som spres på internett, spesielt gjennom høyreekstreme miljøer. Den argumenterer for at Trumps normalisering av kvinnehat har bidratt til en global spredning av disse holdningene. Unge menn eksponeres for kvinnefiendtlige ideologier og konspirasjonsteorier på nett. Forfatteren mener Norge må vurdere digitaliseringens innvirkning på samfunnet for å unngå å gjenskape et samfunn preget av slike holdninger.
1 måned siden
Artikkelen omhandler det KI-genererte nyhetsankeret «Ingrid», som deler nyheter om innvandring, kriminalitet og energipolitikk på sosiale medier. Det er ukjent hvem som står bak profilen, men innholdet har blitt delt av en støttegruppe for Norgesdemokratene. Kildene er både redaktørstyrte og alternative medier. Selv om stortingspartiene har avtalt å ikke spre KI-generert desinformasjon, er det en økende trend internasjonalt med bruk av KI i nyhetsformidling, spesielt for å nå yngre publikum. Rapporter viser at sosiale medier blir en stadig viktigere nyhetskilde, og at tilliten til KI-generert innhold varierer.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan medier og myndigheter håndterer informasjon om gjerningsmenns etnisitet i kriminalsaker, spesielt i forbindelse med en gruppevoldtekt i Nordfjord. Forfatteren hevder at tilbakeholdelse av slik informasjon undergraver tilliten til tradisjonelle medier og myndigheter, og at dette bidrar til å styrke ytre høyre. Artikkelen viser til flere eksempler på kriminalitet i Europa hvor gjerningsmenn har minoritetsbakgrunn, og argumenterer for at man må ta tak i de reelle problemene som ytre høyre vokser på, i stedet for å forsøke å skjule dem. Forfatteren mener at Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 bør revurderes.
1 måned siden
Faktisk.no har undersøkt nettverket rundt borgerverngruppen «pedojegerne». Kartleggingen viser utbredt bruk av høyreradikale symboler i videoer.
3 måneder siden
En ny studie viser en tydelig høyredreining blant unge, spesielt menn, i Norge. Forskere observerer at unge menn i større grad enn kvinner stiller spørsmål ved likestilling og opplever den som gått for langt. Denne utviklingen ser ut til å være en del av en europeisk trend, der økonomisk vanskeligstilte unge menn opplever kvinner som konkurrenter. Sosiale medier spiller en sentral rolle i denne politiske sosialiseringen. Forskerne understreker at de politiske holdningene som utvikles i ung alder ofte varer livet ut, og at denne høyredreiningen kan ha en varig effekt på norsk politikk.
2 måneder siden
Tyskland forbereder seg på valg midt i påstander om utenlandsk påvirkning. Sosiale medier preges av rykter og falsk informasjon før valgdagen.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan høyresidens meninger og profiler har blitt mainstream. Elon Musk har fått stor politisk innflytelse i USA, mens Danby Choi har blitt en kjent person i Norge gjennom sin kamp mot kanselleringskultur. Ole Asbjørn Ness er en profilert podkastvert som tiltrekker seg oppmerksomhet fra politikere. Artikkelen hevder at holdninger som tidligere ble ansett som eksentriske, nå er akseptert. Den nevner også Öde Nerdrums kamp mot modernismen som et eksempel på en voksende trend. Artikkelen konkluderer med at den provokative høyresiden har blitt tidsåndens flaggskip.
3 måneder siden
Artikkelen analyserer årsakene til fremveksten av ytre høyre og trumpismen. Den diskuterer om det er liberale feil eller demagogiske fortellinger som er hovedårsaken. En arketypisk meningsbærer (M) hevder at 'wokeisme' og identitetspolitikk har ført til ytre høyres fremgang, mens artikkelen argumenterer for at demagogi og følelsesappeller er sentrale drivkrefter. Den stiller spørsmål ved om Trumps appell skyldes velgernes forakt for svakhet og et ønske om å kaste av seg politisk korrekthet. Artikkelen diskuterer også om velgere kan ta 'feil' og om deres oppfatninger alltid samsvarer med sannheten, spesielt i demagogiske bevegelser.
16 dager siden
Valgdirektoratet og forskere uttrykker bekymring for at unge velgere i økende grad bruker sosiale medier som sin primære informasjonskilde, noe som øker risikoen for valgpåvirkning. Algoritmer på sosiale medier skreddersyr innhold og kan skape ekkokammer, som igjen kan føre til en fordreid virkelighetsoppfatning. Selv om det ikke er konkrete bevis for at fremmede makter vil påvirke norske valg, understrekes viktigheten av kildekritikk og bevissthet rundt trusselen. Store medieaktører som NRK tar grep for å beskytte seg mot potensielle påvirkningsaksjoner. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker at valgpåvirkning er en økende internasjonal trussel, og at dette kan utgjøre et demokratisk problem.
27 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan podkaster utfordrer tradisjonelle medier, og reiser bekymringer om fragmentering, polarisering og feilinformasjon. Forfatteren argumenterer for at tradisjonelle medier bør lære av podkastenes suksess ved å tilby lengre, mer dyptgående innhold. Dette kan bidra til å styrke tilliten og motvirke useriøse aktører. Politikere verdsetter podkaster for rommet de gir til refleksjon og lengre resonnementer, noe som tradisjonelle medier ofte mangler. Pressen bør ta lærdom av podkastenes popularitet og tilpasse seg nye trender.
1 måned siden
Artikkelen analyserer valget i Tyskland, der CDU/CSU vant, men både AfD og Die Linke fikk sterke resultater, særlig blant unge velgere. AfD appellerer mest til unge menn, mens Die Linke har stor støtte blant unge kvinner. Begge partiene bruker sosiale medier aktivt. Tyskland har en sterk «brannmur» mot ytre høyre på grunn av sin historie, men yngre velgere viser tegn til å bevege seg bort fra de tradisjonelle partiene, noe som kan svekke denne barrieren. Spørsmålet er hvor lenge denne brannmuren vil holde, gitt endringer i velgerpreferanser og historisk bevissthet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler økende fordommer og rasisme, forsterket av «Stem FrP»-trenden på sosiale medier. Forfatteren deler personlige erfaringer med rasisme og fremmedfrykt, og argumenterer for at økende kriminalitet bidrar til å forsterke fordommene. Vanlige nordmenn med innvandrerbakgrunn opplever mistro og kollektiv avstraffelse. Løsninger som foreslås inkluderer strengere straffer for vold, nulltoleranse for utenlandske kriminelle, reell integrering, og en slutt på hat fra alle sider for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn.
1 måned siden
En KI-generert nyhetsbot kalt Ingrid har dukket opp i Norge. Den sprer nyheter om innvandring kriminalitet og energipolitikk.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.