Artikkelen utforsker den økende innflytelsen og spredningen av konspirasjonsteorier globalt og i Norge. Den argumenterer for at konspirasjonsteorier benyttes av politiske regimer for å angripe minoriteter, og at de har vunnet aksept i samfunnet.
Med henvisning til boken «Nettforgiftning» understrekes de menneskelige konsekvensene av konspirasjonsteorier, som ødelagte relasjoner og isolasjon. Journalister og statskanalen kritiseres for å ha bidratt til spredningen.
Artikkelen etterlyser økt kunnskap om konspirasjonsteorier og bedre støtte til de som rammes.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende kvinnefiendtligheten som spres på internett, spesielt gjennom høyreekstreme miljøer. Den argumenterer for at Trumps normalisering av kvinnehat har bidratt til en global spredning av disse holdningene. Unge menn eksponeres for kvinnefiendtlige ideologier og konspirasjonsteorier på nett. Forfatteren mener Norge må vurdere digitaliseringens innvirkning på samfunnet for å unngå å gjenskape et samfunn preget av slike holdninger.
1 måned siden
Artikkelen undersøker hvordan ytre høyre-ideologi vinner terreng i digitale rom, både nasjonalt og internasjonalt. Sosiale medier muliggjør rask spredning av konspirasjonsteorier og myndighetskritikk. En studie viser at brukere av alternative medier oftere støtter innvandringsmotstand og antidemokratiske holdninger, og at disse mediene dekker temaer som tradisjonelle medier overser, noe som gir dem økt synlighet. Lav tillit til etablerte institusjoner er et kjennetegn ved mange av disse brukerne, og sosiale medier forsterker spredningen av budskapet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Donald Trumps bruk av falske nyheter og konspirasjonsteorier, og hvordan dette har påvirket samfunnet. Trump har spredt et stort antall falske påstander, undergravd tilliten til mediene og fremmet konspirasjonsteorier. Han har også tilknytning til QAnon-bevegelsen, og hans retorikk har ført til voldelige hendelser. Artikkelen konkluderer med at kampen mot falske nyheter er avgjørende for demokratiet, og at Trumps handlinger har inspirert andre ledere til å bruke lignende taktikker.
1 måned siden
Artikkelen oppfordrer influensere og politikere til å være bevisste på hvem som støtter dem, og advarer mot å la seg beruse av applaus fra grupper med skadelige holdninger. Den argumenterer for at selv om meningsmangfold er viktig, bidrar hyppig publisering av ekstreme meninger til normalisering av farlige holdninger. Artikkelforfatteren understreker at meninger og forslag bør komme fra et ønske om å forbedre samfunnet for alle, ikke fra et ønske om personlig vinning. Den avslutter med en oppfordring om å verdsette respekten fra empatiske mennesker høyere enn støtte fra hatefulle.
26 dager siden
Artikkelen utforsker farene ved å stole ukritisk på KI-drevne søkemotorer og informasjonskilder, og fremhever viktigheten av kildekritikk. Den advarer mot feilinformasjon, propaganda og sensur, og understreker behovet for å være bevisst på hvem som kontrollerer teknologien. Artikkelen viser til konkrete eksempler der KI har presentert feilaktige opplysninger og fremmet politiske agendaer. Den konkluderer med at brukere må utøve skepsis og kritisk tenkning for å unngå å bli villedet av KI-verktøy.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at ledere må ta et aktivt ansvar for å fremme mangfold, inkludering og rettferdighet i arbeidslivet. Den viser til en global økning i autoritære tendenser og splittende budskap som truer demokratiske verdier, og understreker at Norge ikke er unntatt. Artikkelen fremhever at mangfold er avgjørende for konkurransekraft og innovasjon, og at ledere må sette mennesker foran forretningsmessige mål for å skape bedre resultater. Den oppfordrer ledere til å bruke sin innflytelse til å skape et mer inkluderende samfunn, og viser til at mangel på forståelse for ulike perspektiver kan ha bidratt til dagens utfordringer.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan medier og myndigheter håndterer informasjon om gjerningsmenns etnisitet i kriminalsaker, spesielt i forbindelse med en gruppevoldtekt i Nordfjord. Forfatteren hevder at tilbakeholdelse av slik informasjon undergraver tilliten til tradisjonelle medier og myndigheter, og at dette bidrar til å styrke ytre høyre. Artikkelen viser til flere eksempler på kriminalitet i Europa hvor gjerningsmenn har minoritetsbakgrunn, og argumenterer for at man må ta tak i de reelle problemene som ytre høyre vokser på, i stedet for å forsøke å skjule dem. Forfatteren mener at Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 bør revurderes.
1 måned siden
Artikkelen omhandler økende fordommer og rasisme, forsterket av «Stem FrP»-trenden på sosiale medier. Forfatteren deler personlige erfaringer med rasisme og fremmedfrykt, og argumenterer for at økende kriminalitet bidrar til å forsterke fordommene. Vanlige nordmenn med innvandrerbakgrunn opplever mistro og kollektiv avstraffelse. Løsninger som foreslås inkluderer strengere straffer for vold, nulltoleranse for utenlandske kriminelle, reell integrering, og en slutt på hat fra alle sider for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer den harde retorikken i den norske kraftdebatten, der politikere og lobbyister anklager meningsmotstandere for å være «Putin-vennlige», nasjonalister eller å spre «fake news». Det hevdes at tilhengere av dagens kraftsystem bruker slike merkelapper for å diskreditere kritikere, samtidig som de selv oppfordrer til en mer saklig og faktabasert debatt. Eksempler inkluderer anklager om «trumpisme» og sammenligninger med Putins retorikk. Forfatteren mener at denne polariserende retorikken undergraver muligheten for en konstruktiv samtale om Norges energipolitikk.
1 måned siden
Artikkelen belyser en markant økning i folks interesse for egenberedskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporterer om en betydelig økning i sidevisninger på sine nettsider om egenberedskap, samtidig som «prepper»-bedriften Nødpakka AS melder om kraftig omsetningsvekst. Flere faktorer bidrar til denne utviklingen, inkludert internasjonal politisk usikkerhet, klimaendringer og et økt fokus på beredskap i offentligheten. Gründeren av Nødpakka AS forteller om en holdningsendring i samfunnet, der folk tidligere avfeide ham som konspirasjonsteoretiker. Undersøkelser fra DSB bekrefter at befolkningens egenberedskap er økende.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Europa bør flytte fokus fra amerikansk politikk og heller konsentrere seg om egne utfordringer. Den beskriver en tidsånd preget av pessimisme og en lengsel etter fortiden, som utnyttes av autoritære ledere. Flere kommentatorer har påpekt en negativ utvikling i samfunnet, hvor ytre-høyre får stadig større innflytelse. Artikkelen understreker viktigheten av å beskytte og styrke liberale verdier som rettsstaten og ytringsfrihet, og oppfordrer til samtaler om hvordan Norge og Europa kan sikre demokratiets fremtid. Den trekker frem Arnulf Øverlands engasjement for europeisk samarbeid og demokrati som en inspirasjon, og argumenterer for at Europa må lede an i å hegne om liberale verdier.
22 dager siden
Artikkelen omhandler den økende trusselen mot ytringsfriheten i et ikke-navngitt land, der myndighetene sensurerer «farlige ord» og straffer meningsmotstandere. Dette får konsekvenser for internasjonale relasjoner, næringslivet og tilgang til teknologi. Forfatteren foreslår tiltak som en «demokratisk deklarasjon» i norske passkontroller, for å fremme åpenhet og ytringsfrihet. Artikkelen stiller også spørsmål ved Norges rolle og ansvar i denne utviklingen, spesielt med tanke på økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser.