Artikkelen utforsker farene ved å stole ukritisk på KI-drevne søkemotorer og informasjonskilder, og fremhever viktigheten av kildekritikk. Den advarer mot feilinformasjon, propaganda og sensur, og understreker behovet for å være bevisst på hvem som kontrollerer teknologien.
Artikkelen viser til konkrete eksempler der KI har presentert feilaktige opplysninger og fremmet politiske agendaer.
Den konkluderer med at brukere må utøve skepsis og kritisk tenkning for å unngå å bli villedet av KI-verktøy.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen belyser en bekymringsfull utvikling der KI-modeller kan manipuleres til å fremme bestemte narrativer. Elon Musks KI-modell, Grok 3, ble avslørt for å sensurere negativ informasjon om Musk selv og Donald Trump, etter å ha blitt instruert om å ignorere kilder som koblet dem til desinformasjon. Denne hendelsen reiser alvorlige spørsmål om ideologisk skjevhet i KI-systemer og utfordrer Musks visjon om en «sannhetssøkende KI». Hendelsen er bekreftet av ansatte i xAI, som forklarer det med en feil i systemet. Artikkelen argumenterer for at Norge må engasjere seg sterkere i KI-utviklingen for å sikre en demokratisk og transparent bruk av teknologien.
5 dager siden
Mange nordmenn bruker tilhenger, spesielt i forbindelse med oppussing og hagearbeid. NAF advarer imidlertid mot at mange tar unødvendige sjanser og ikke kjenner reglene for sikker tilhengerbruk.
23 dager siden
Artikkelen kritiserer NRK-programmet «Nytt på nytt» for å fremme feilinformasjon om Tromsø kommunes bruk av kunstig intelligens (KI) i en sak om nedleggelse av barnehager og skoler. Det hevdes at programmet feilaktig fremstiller kunnskapsgrunnlaget som KI-fabrikkert og digitaliseringsminister Karianne Tungs ros av kommunen som ukritisk. Artikkelen argumenterer for at kritikken er politisk motivert, da lignende feiltrinn ikke ville blitt kritisert om KI ble brukt til å forsvare politisk korrekte handlinger. Den konkluderer med at man må være forberedt på hersketeknikker når man utfordrer politisk korrekthet.
3 måneder siden
Artikkelen belyser risikoen ved bruk av private digitale verktøy i arbeids- og studiesammenheng. Flere eksempler viser hvordan sensitiv informasjon utilsiktet kan havne i feil hender, enten det er jobbrelaterte dokumenter, bilder fra praksis eller pasientinformasjon. Bruk av private enheter og apper, såkalt skygge-IT, øker faren for datalekkasjer og tap av kontroll for arbeidsgiver. Helsepersonell sin bruk av private mobiltelefoner på jobb er også et tema, da dette kan utfordre personvernet. Manglende bevissthet rundt digital sikkerhet er en fellesnevner i de fleste eksemplene.
1 måned siden
Henrik Skaug Sætra, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, advarer i sin nye bok om at kunstig intelligens (KI) kan skade demokratiet ved å påvirke folks evne til å være gode demokratiske borgere. Han kritiserer regjeringens digitaliseringsstrategi for å gi for mye makt til teknologiselskaper, og frykter at KI-styrte algoritmer på sosiale medier vil føre til vridde nyheter og valgpåvirkning, spesielt blant unge. Digitaliseringsminister Karianne Tung svarer at regjeringen jobber for en etisk og trygg bruk av KI, og fremhever EUs «Digital Services Act» som et viktig tiltak for å regulere tekgiganter. Hun understreker behovet for å balansere innovasjon med ansvarlighet og å stå samlet om demokratiske verdier i møte med den teknologiske utviklingen.
22 dager siden
Artikkelen omhandler den økende trusselen mot ytringsfriheten i et ikke-navngitt land, der myndighetene sensurerer «farlige ord» og straffer meningsmotstandere. Dette får konsekvenser for internasjonale relasjoner, næringslivet og tilgang til teknologi. Forfatteren foreslår tiltak som en «demokratisk deklarasjon» i norske passkontroller, for å fremme åpenhet og ytringsfrihet. Artikkelen stiller også spørsmål ved Norges rolle og ansvar i denne utviklingen, spesielt med tanke på økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser.
2 måneder siden
Artikkelen advarer mot å bruke kinesiske apper som DeepSeek og TikTok, som overvåker brukere og sprer feilinformasjon. DeepSeek samler inn sensitiv data som tastaturmønster og mikrofonlyd, og begge appene kan manipulere nyhetsbildet. Artikkelen kritiserer også Donald Trump for å ha endret syn på TikTok basert på egeninteresse, ikke sikkerhet. Den konkluderer med at man ikke bør la seg lure av slike apper og være like naive som Trump.
16 dager siden
Valgdirektoratet og forskere uttrykker bekymring for at unge velgere i økende grad bruker sosiale medier som sin primære informasjonskilde, noe som øker risikoen for valgpåvirkning. Algoritmer på sosiale medier skreddersyr innhold og kan skape ekkokammer, som igjen kan føre til en fordreid virkelighetsoppfatning. Selv om det ikke er konkrete bevis for at fremmede makter vil påvirke norske valg, understrekes viktigheten av kildekritikk og bevissthet rundt trusselen. Store medieaktører som NRK tar grep for å beskytte seg mot potensielle påvirkningsaksjoner. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker at valgpåvirkning er en økende internasjonal trussel, og at dette kan utgjøre et demokratisk problem.
22 dager siden
Artikkelen utforsker den økende innflytelsen og spredningen av konspirasjonsteorier globalt og i Norge. Den argumenterer for at konspirasjonsteorier benyttes av politiske regimer for å angripe minoriteter, og at de har vunnet aksept i samfunnet. Med henvisning til boken «Nettforgiftning» understrekes de menneskelige konsekvensene av konspirasjonsteorier, som ødelagte relasjoner og isolasjon. Journalister og statskanalen kritiseres for å ha bidratt til spredningen. Artikkelen etterlyser økt kunnskap om konspirasjonsteorier og bedre støtte til de som rammes.
3 måneder siden
Artikkelen advarer mot DeepSeek, en kinesisk AI-tjeneste, som samler inn mer sensitive data enn TikTok. DeepSeek lagrer tastaturmønster, har tilgang til mikrofon og IP-adresse, og er underlagt kinesisk sensur. I motsetning til ChatGPT, anonymiserer ikke DeepSeek data og kan bruke informasjonen til målrettet annonsering. DeepSeek bruker 8-bit floating points, som gjør den mer sårbar for manipulasjon og angrep. Plattformen mangler åpenhet rundt algoritmene og kan misbrukes til overvåkning og manipulasjon. Artikkelen konkluderer med at DeepSeek utgjør en større fare enn TikTok på grunn av sin omfattende datainnsamling og potensial for misbruk.
1 måned siden
Tromsø kommune er rammet av en skandale etter å ha brukt en KI-generert rapport om skolestruktur som viste seg å inneholde fiktive kilder. Avisa iTromsø avdekket at rapporten refererte til ikke-eksisterende bøker og artikler, noe som ble bekreftet av ansatte ved Universitetet i Tromsø. Ordfører Gunnar Wilhelmsen har nå stoppet prosessen. Hendelsen illustrerer viktigheten av å kritisk vurdere og verifisere KI-generert informasjon før den brukes i viktige beslutningsprosesser, og understreker at brukere må forstå teknologien før de lar den ta over.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at det amerikanske demokratiet er truet, og sammenligner Trumps handlinger med en høyreradikal revolusjonær prosess. Den reiser spørsmål om republikanere og velgere vil «ta til fornuften», og undersøker hvordan radikalisering kan føre til demokratiets oppløsning. Paralleller trekkes til historiske hendelser som Nazi-Tyskland, og faren for konformitet i autoritære stater understrekes. Artikkelen fremhever at demokratiets fremtid avhenger av de amerikanske velgerne og viktigheten av å være oppmerksom på radikale ideer og strømninger.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
2 måneder siden
Artikkelen er en sterk advarsel mot å innføre aktiv dødshjelp i Norge. Forfatteren uttrykker bekymring over at politikere og samfunnsdebattanter vurderer dette, og argumenterer for at tilstrekkelig kunnskap om emnet allerede finnes. Nederland trekkes frem som et skremmende eksempel, hvor aktiv dødshjelp er utbredt, også blant sårbare grupper som unge kvinner med psykiske lidelser og eldre med demens. Forfatteren frykter at en legalisering vil endre samfunnets syn på liv og død, og gi staten makt til å ta liv, noe som anses som etisk, moralsk og prinsipielt problematisk.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende bekymring rundt linsebytteoperasjoner utført i det private helsevesenet, der leger ved offentlige sykehus advarer mot inngrepet, spesielt for yngre pasienter, på grunn av risiko for komplikasjoner som netthinneløsning og varig synstap. Markedsføringen av slike operasjoner kritiseres for å normalisere unødvendige inngrep. Komplikasjoner fører ofte til kostbar etterbehandling i det offentlige helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet planlegger strengere godkjenningsordninger for private klinikker. Frps helsepolitiske talsperson forstår at folk velger private alternativer, men understreker viktigheten av god informasjon om risiko og kvalitet.