Artikkelen utforsker hvordan podkaster utfordrer tradisjonelle medier, og reiser bekymringer om fragmentering, polarisering og feilinformasjon. Forfatteren argumenterer for at tradisjonelle medier bør lære av podkastenes suksess ved å tilby lengre, mer dyptgående innhold.
Dette kan bidra til å styrke tilliten og motvirke useriøse aktører. Politikere verdsetter podkaster for rommet de gir til refleksjon og lengre resonnementer, noe som tradisjonelle medier ofte mangler.
Pressen bør ta lærdom av podkastenes popularitet og tilpasse seg nye trender.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En artikkel belyser den sterke dominansen av menn i personlig drevne samfunnsrelaterte podkaster, noe som fører til at mange kvinnelige perspektiver og stemmer går tapt i samfunnsdebatten. Undersøkelser viser at lytterne ofte er menn og gutter, gjerne med en høyreorientert politisk tilhørighet. Artikkelen stiller spørsmål ved om det er en reell preferanse for mannlige stemmer, eller om det skyldes at det tradisjonelt har vært flere menn å lytte til. Forfatteren etterlyser en endring i medielandskapet, der kvinnelige duoer og trioer blir like vanlige som mannlige, og oppfordrer redaktørstyrte medier til å tenke nytt og utfordre tradisjonelle suksessformler.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan podkaster blir en stadig viktigere arena for politikere i valgkampen. Medieforsker Henrik G. Bastiansen mener podkaster kan påvirke valgresultatet, og flere politikere, som Tina Bru (H) og Mímir Kristjánsson (Rødt), prioriterer å delta i ulike podkaster. Kristjánsson fremhever verdien av å delta i uavhengige podkaster for å snakke mer fritt. Samtidig advarer Bru mot polarisering og feilinformasjon i noen podkaster. Flere partier og politikere har egne podkaster, og forskere mener disse kan forsterke lytternes overbevisning og påvirke stemmegivningen, slik man så under presidentvalget i USA 2024.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at medier bør være mer åpne om egne feil og kontroversielle saker. VG kritiseres for å unngå debatt om en kommentators habilitet etter en jobbsøknad til Statsministerens kontor. Fredrik Solvang hylles for sin åpenhet og evne til å skape engasjerende debatter i NRK, også om seg selv. Forfatteren mener at mediers evne til selvkritikk og åpenhet er avgjørende for å opprettholde tillit og skape god journalistikk, og at gode ledere er en forutsetning for dette.
3 måneder siden
Sigrid Bonde Tusvik kritiserte NRKs podkastundersøkelse for å være mannsdominert, og savner flere kvinnelige podkaster. Hans-Petter Nygård-Hansen støtter dette, og mener det er for få kvinner som leder podkaster om politikk og samfunn. Han påpeker at mange kvinnepodkaster omhandler helse og relasjoner. Malin Kulseth mener kvinner kan være mer utsatt for hets ved politisk engasjement, og at kvinner ofte lager podkast for kvinner. En undersøkelse viser at det ikke er store forskjeller i interesse for podkast mellom kjønnene, men noe forskjell i interesse for politikk. Nadina Bouhlou og Helena Brodtkorb mener innhold er viktigere enn kjønn på programleder.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan medier og myndigheter håndterer informasjon om gjerningsmenns etnisitet i kriminalsaker, spesielt i forbindelse med en gruppevoldtekt i Nordfjord. Forfatteren hevder at tilbakeholdelse av slik informasjon undergraver tilliten til tradisjonelle medier og myndigheter, og at dette bidrar til å styrke ytre høyre. Artikkelen viser til flere eksempler på kriminalitet i Europa hvor gjerningsmenn har minoritetsbakgrunn, og argumenterer for at man må ta tak i de reelle problemene som ytre høyre vokser på, i stedet for å forsøke å skjule dem. Forfatteren mener at Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 bør revurderes.
29 dager siden
Artikkelen tar for seg handelskrigen mellom USA og EU, og undersøker hvordan Norge kan sikre sine interesser i denne situasjonen. Det foreslås at Norge bør vurdere å finne handelspartnere utenfor Vesten. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) deltar i en E24-podkast for å diskutere disse spørsmålene.
22 dager siden
Artikkelen utforsker den økende innflytelsen og spredningen av konspirasjonsteorier globalt og i Norge. Den argumenterer for at konspirasjonsteorier benyttes av politiske regimer for å angripe minoriteter, og at de har vunnet aksept i samfunnet. Med henvisning til boken «Nettforgiftning» understrekes de menneskelige konsekvensene av konspirasjonsteorier, som ødelagte relasjoner og isolasjon. Journalister og statskanalen kritiseres for å ha bidratt til spredningen. Artikkelen etterlyser økt kunnskap om konspirasjonsteorier og bedre støtte til de som rammes.
4 måneder siden
Podkasten 'Stopp verden', ledet av Torbjørn Røe Isaksen, oppsummerer siste halvår med fokus på politikk, samfunn og kultur. Blant temaene er høyresidens fremgang, 'Partiet's suksess, og kongehusets utfordringer. Podkasten har også diskutert skatteflyktninger, ungdommens verdier, og Abid Rajas tanker om islam. Forfattere som Erika Fatland og duoen bak 'Partiet' har deltatt, sammen med næringslivsledere som Anders Opedal. 'Stopp verden' tilbyr en roligere samtalearena i en polarisert offentlighet.
1 måned siden
Artikkelen undersøker hvordan ytre høyre-ideologi vinner terreng i digitale rom, både nasjonalt og internasjonalt. Sosiale medier muliggjør rask spredning av konspirasjonsteorier og myndighetskritikk. En studie viser at brukere av alternative medier oftere støtter innvandringsmotstand og antidemokratiske holdninger, og at disse mediene dekker temaer som tradisjonelle medier overser, noe som gir dem økt synlighet. Lav tillit til etablerte institusjoner er et kjennetegn ved mange av disse brukerne, og sosiale medier forsterker spredningen av budskapet.
5 dager siden
Strømkøen i Norge øker ettersom mange bedrifter søker strøm til nye satsinger og fabrikker. Behovet vokser særlig raskt fra datasentre, som nå dominerer etterspørselen. I innlandet oppstår det en konflikt mellom tradisjonell industri, som våpenproduksjon, og den økende strømbruken til datasentre som håndterer store mengder videoinnhold. Artikkelen stiller spørsmål ved hvordan denne utfordringen kan løses, og anbefaler å høre E24-podden med journalister som diskuterer situasjonen nærmere.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg det demografiske dramaet i Innlandet, preget av synkende fødselstall og en aldrende befolkning. Dette fører til utfordringer for videregående skoler, der linjer ikke kan startes på grunn av for få elever. Forfatteren, en fylkesordførerkandidat, understreker at dette ikke handler om penger, men om å ta ansvar for fremtiden. Han kritiserer politikere som utnytter situasjonen og argumenterer for at skattekutt ikke er løsningen for Innlandet. Artikkelen peker på behovet for å tilpasse seg realitetene samtidig som man beholder optimismen, og advarer mot en fordummende mediedekning og politisk polarisering.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan høyresidens meninger og profiler har blitt mainstream. Elon Musk har fått stor politisk innflytelse i USA, mens Danby Choi har blitt en kjent person i Norge gjennom sin kamp mot kanselleringskultur. Ole Asbjørn Ness er en profilert podkastvert som tiltrekker seg oppmerksomhet fra politikere. Artikkelen hevder at holdninger som tidligere ble ansett som eksentriske, nå er akseptert. Den nevner også Öde Nerdrums kamp mot modernismen som et eksempel på en voksende trend. Artikkelen konkluderer med at den provokative høyresiden har blitt tidsåndens flaggskip.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
21 dager siden
Nettavisen har oppnådd lønnsomhet og vekst uten statsstøtte, i motsetning til mange andre medier. Avisen forklarer sin suksess med evnen til å være kostnadseffektiv og et liberalt verdisett. Redaktøren fremhever den norske tillitskulturen og respekten for ulike synspunkter som en viktig faktor for avisens suksess. Selv om avisen er lønnsom, er det bekymringer knyttet til konkurransen fra store teknologiselskaper og behovet for å nå yngre lesere. Nettavisen satser nå på videoinnhold og sosiale medier for å engasjere et yngre publikum.
2 dager siden
En ny episode av podkasten Penger, pølser og politikk er ute. Episoden tar for seg aktuelle temaer innen økonomi og politikk.