Aviser legger ned debattplattformer for unge, noe som fører til færre unge i offentlige debatter. Dette skaper bekymring for polarisering og mangel på dialog mellom generasjoner.
Avisene satser mer på underholdning for å nå unge, enn å ta dem på alvor i debatter.
Mediene bør senke terskelen for unges deltakelse og prioritere debattsider for å motvirke polarisering og fremme saklig dialog.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
VG har valgt å legge ned Unge meninger, etter at Aftenposten og NRK tidligere har gjort lignende nedleggelser. Denne beslutningen kritiseres for å bidra til en økende informasjonskløft mellom unge og eldre, noe som potensielt kan utnyttes av aktører som ønsker å spre desinformasjon og skape splittelse. Det argumenteres for at redaktørstyrte medier har en viktig rolle i å inkludere unge stemmer og forme samfunnsdebatten. Nedleggelsen vil gjøre det vanskeligere for unge å delta i den offentlige debatten og påvirke medienes fremstilling av saker som er relevante for dem. Beslutningen beskrives som en gavepakke til dem som ønsker å skape splittelse.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer norske mediers forsøk på å nå unge lesere ved å forenkle nyhetsstoff og fokusere på overfladiske temaer som influensere og trender. Forfatteren argumenterer for at denne tilnærmingen undergraver viktig journalistikk og fremstiller ungdom som mindre intelligente enn de er. Medier som VG, NRK og Aftenposten trekkes frem for å prioritere underholdning over informasjon. Forfatteren etterlyser mer tillit til journalister og en satsing på saker som engasjerer ungdommen intellektuelt, fremfor å servere dem 'nyheter med barneskje', og mener dette fremmedgjør den reflekterte ungdommen.
1 måned siden
En ny studie viser at unge sliter mer enn eldre med å oppdage feilinformasjon på nett, noe som bekymrer medieforskere. Funnene utfordrer tidligere forskning som viste at eldre delte mer feilinformasjon. Ungdommer forteller at kunstig intelligens (KI) gjør det vanskeligere å skille ekte fra falske nyheter, spesielt på sosiale medier hvor mange får sine nyheter fra. Medievitere understreker behovet for økt mediekompetanse i utdanningen for å ruste unge til å navigere i et komplekst medielandskap, men advarer mot å skape overdreven kritikk mot etablerte nyhetskilder.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg det økende presset unge føler for å bli den beste versjonen av seg selv, ofte forsterket gjennom TV-programmer som «Kompani Lauritzen» og sosiale medier. Forfatteren stiller spørsmål ved om denne konstante selvforbedringen har gått for langt, og om det bidrar til økningen i psykiske plager blant unge. I en tid preget av krig, uro og polarisering, argumenteres det for at fokuset på selvutvikling kan hindre engasjement i samfunnet. Psykolog Peder Kjøs påpeker at deltakelse i frivillighet og politiske organisasjoner kan redusere følelsen av maktesløshet og angst.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den bekymringsfulle utviklingen der politiske tegninger forsvinner fra norske aviser. Avistegnernes hus opplever en markant nedgang i bidrag, og flere tegnere melder om færre oppdrag. Selv om satire er populært i Norge, nedprioriteres politiske tegninger i avisene. Dette fører til at nye generasjoner lesere ikke får et forhold til kunstformen, og nye tegnere får ikke utviklet seg. Artikkelen argumenterer for at satiretegninger er en viktig form for journalistikk, og at det burde være en rett å ha tilgang til fri satire.
1 måned siden
Ungdom mot EU opplever økt interesse og har styrket sin tilstedeværelse med flere lokallag. Leder Kim Rene Hamre fremhever satsing på podkast og skolebesøk for å nå unge velgere. Europeisk Ungdom melder om økt engasjement for EU-medlemskap, påvirket av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Unge Venstre kritiserer andre ungdomspartier for manglende engasjement i EU-debatten, mens SU og AUF mener tiden ikke er riktig for en ny debatt rundt EU-medlemskap på grunn av global ustabilitet. Uenigheten viser et behov for en bredere diskusjon om Norges forhold til EU blant de unge.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
4 måneder siden
En ny trend blant unge viser et ønske om å redusere mobilbruk, drevet av en følelse av avhengighet og et ønske om mer tilstedeværelse. Forskning viser at mange opplever varsler fra sosiale medier som invaderende og at de går glipp av hverdagsglede ved å være for mye på skjerm. Samtidig øker den sosiale aksepten for å logge av, noe som gjør det lettere å redusere skjermtid. Psykologer understreker viktigheten av å være til stede i øyeblikket og oppfordrer til å reflektere over hvordan man ønsker å bruke tiden, spesielt i sosiale sammenhenger. Ensomhet blant unge knyttes også til skjermbruk, og det oppfordres til å se opp og rundt seg for å skape kontakt med andre.
4 måneder siden
En eventuell økning av aldersgrensen for sosiale medier fra 13 til 15 år kan føre til utenforskap og digital ekskludering for unge. Mange unge bruker sosiale medier før fylte 15 år, og plattformene er viktige for sosial interaksjon og informasjonsdeling. Digital ekskludering kan føre til ensomhet og mistrivsel, og mange unge deler ikke sitt digitale liv med foresatte. Det er behov for mer forskning på hvordan sosiale medier påvirker unges liv og helse, og det er viktig å gi unge kunnskap om trygg bruk og kildekritikk.
3 dager siden
En nyhetsartikkel utforsker hvorfor unges leseevne faller. Forskere peker på sosiale medier og skjermbruk som mulige årsaker.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
2 måneder siden
En kronikk argumenterer for at spredningen av «Stem Frp»-kommentarer på TikTok er et symptom på en urovekkende utvikling i samfunnsdebatten. I stedet for åpen dialog om vanskelige temaer, ser man at folk gjemmer seg bak kodeord og indirekte kommentarer, spesielt under videoer av personer med innvandrerbakgrunn. Dette skjer fordi mange frykter stempling, hets eller ekskludering dersom de ytrer seg åpent. Resultatet er ekkokamre og økt splittelse, hvor politikk reduseres til overfladiske vitser og memes. Kronikkforfatteren oppfordrer til å skape et klima der vanskelige spørsmål kan diskuteres uten frykt, for å unngå en situasjon der alle snakker, men ingen lytter.
4 måneder siden
Espen Nakstad, tidligere assisterende direktør i Helsedirektoratet, uttrykker bekymring for unges økende skjermbruk i en podkast med Erik Follestad. Han mener dagens unge mangler evnen til å kjede seg, noe han ser som en negativ utvikling. Nakstad understreker viktigheten av menneskelig interaksjon for barns utvikling og mener at læring gjennom relasjoner ikke kan sammenlignes med skjermtid. Han støtter begrenset skjermbruk for barn og oppfordrer foreldre til å engasjere barna i aktiviteter. Nakstad deler også en personlig erfaring der han tok med datteren på dekkskift, og mener det var mer givende enn skjermbruk.
16 dager siden
Valgdirektoratet og forskere uttrykker bekymring for at unge velgere i økende grad bruker sosiale medier som sin primære informasjonskilde, noe som øker risikoen for valgpåvirkning. Algoritmer på sosiale medier skreddersyr innhold og kan skape ekkokammer, som igjen kan føre til en fordreid virkelighetsoppfatning. Selv om det ikke er konkrete bevis for at fremmede makter vil påvirke norske valg, understrekes viktigheten av kildekritikk og bevissthet rundt trusselen. Store medieaktører som NRK tar grep for å beskytte seg mot potensielle påvirkningsaksjoner. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker at valgpåvirkning er en økende internasjonal trussel, og at dette kan utgjøre et demokratisk problem.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg engasjementet rundt norsk langrenn, spesielt blant unge, i forbindelse med ski-VM på hjemmebane. Carina Olset Hovda etterlyser profiler som Petter Northug, mens Rune Brynhildsen mener utøvere som Johannes Klæbo og Kristine Stavås Skistad skaper entusiasme. Mina Næss Iversen påpeker at mangel på internasjonal konkurranse kan redusere spenningen. Brynhildsen fremhever konkurransen fra andre idretter, men er mest bekymret for kombinert og hopp. Alle er enige om at mesterskap skaper entusiasme, men Hovda stiller spørsmål ved interessen utenom mesterskap.