En italiensk stamcelleforsker har oppnådd oppsiktsvekkende resultater med å forynge mus ved hjelp av et legemiddel som blokkerer proteinet Cdc42. Musene viste tegn på økt vitalitet, bedre utholdenhet, økt muskelmasse og mindre betennelse.
Forskeren håper nå å utvikle et lignende legemiddel for mennesker, selv om hun understreker at det er stor forskjell på mus og mennesker, og at en "ungdomseliksir" neppe er rett rundt hjørnet.
En dansk professor påpeker at livsstil og miljø har større betydning for aldring enn genetikk, og anbefaler trening og sunn livsstil.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Forskere har funnet at Maria Branyas Morera, som levde til hun ble 117 år, hadde spesielle gener som bidro til at cellene hennes oppførte seg yngre. Hennes tarmflora var også lik den man finner hos spedbarn. Studien, ledet av Universitetet i Barcelona, antyder at ekstremt høy alder ikke nødvendigvis betyr dårlig helse, og forskerne håper å finne måter å forlenge menneskers sunne levetid. Branyas fulgte en sunn livsstil med middelhavskost, unngikk alkohol og røyking, og var fysisk og sosialt aktiv. Forskning indikerer at biologisk alder kan variere betydelig fra faktisk alder, og at en sunn tarmflora kan ha vært gunstig for Branyas.
3 måneder siden
Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.
2 måneder siden
Forskere har utviklet en ny immunterapimetode som kan revolusjonere kreftbehandling. Behandlingen fungerer som en skreddersydd vaksine som trener opp immunforsvaret til å angripe kreftceller ved hjelp av et antistoff. Metoden har vist lovende resultater i tester på mus med vanskelige kreftformer som bukspyttkjertel-, lunge- og magekreft. Forskere håper at metoden kan tilpasses individuelt for å behandle ulike kreftformer mer effektivt og med færre bivirkninger. Samtidig er en ny kreftbehandling, Atezolizumab, godkjent i Norge, som også hjelper immunforsvaret med å bekjempe kreftceller. Kreftforeningen er forsiktig optimistisk, men understreker at det er for tidlig å konkludere før behandlingen er testet på mennesker.
3 måneder siden
En dansk studie publisert i Aging Cell viser at moderat trening gjennom livet bidrar til å bevare motoriske nevroner, som er avgjørende for muskelstyrke og bevegelse. Studien indikerer at tap av disse nevronene er irreversibelt og begynner rundt 60-70 års alder. Forskere understreker viktigheten av å starte med fysisk aktivitet før nevronene begynner å forsvinne, og fremhever styrketrening som spesielt effektivt for å motvirke tap av muskelstyrke. Studien konkluderer med at det er en fordel å trene jevnlig gjennom livet for å oppnå optimal aldring.
10 dager siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av kreatin som kosttilskudd i Norge, særlig blant de som driver med styrketrening. Salget har hatt en stor økning de siste årene, men studier viser at omtrent 30 prosent av brukerne ikke opplever noen effekt. Dette skyldes at musklene allerede har et høyt kreatinnivå, enten genetisk eller gjennom kosthold. Professor Truls Raastad ved NIH forklarer at man kan teste om man responderer på kreatin ved å gjennomføre en «loading»-fase. Han anbefaler kreatin for idrettsutøvere som ønsker rask muskelvekst, men mener det er unødvendig for mosjonister som kan oppnå gode resultater gjennom trening og et godt kosthold. Kreatin gir raskere muskelvekst i starten, men langtidseffekten er usikker.
1 måned siden
Forskere har utviklet en genmodifisert mus med flere mammut-lignende egenskaper, som lengre og tykkere pels. Dette er et ledd i et større prosjekt ledet av Colossal Biosciences, som har som mål å gjenskape utdødde arter som mammuten, dodo-fuglen og den tasmanske tigeren. Ved å identifisere og endre gener som skiller mammuter fra elefanter, har forskerne modifisert musens gener for å etterligne mammutens pels. Prosjektet har imidlertid møtt kritikk, blant annet knyttet til ressursbruk og hvorvidt det er mulig å gjenskape en komplett mammut.
1 måned siden
En norsk mann, kjent som «Oslopasienten», ser ut til å være kurert for hiv etter å ha gjennomgått en benmargstransplantasjon for en annen sykdom. Han er den første i Skandinavia som ser ut til å være kurert for hiv etter en slik behandling. Transplantasjonen ble utført med stamceller fra broren, som tilfeldigvis hadde en mutasjon i CCR5-genet, noe som gjør immuncellene resistente mot hiv. Etter transplantasjonen har forskere ikke funnet spor av hiv-DNA i pasientens blod eller tarmprøver, og laboratorieundersøkelser kunne ikke fremkalle virusproduksjon. Funnet regnes som et stort gjennombrudd i hiv-forskningen, men forskere understreker at det er nødvendig med mer forskning for å bekrefte funnene og forstå mekanismene bak kuren.
10 dager siden
Forskere har utviklet en hormonfri p-pille for menn, YCT-529, som viser lovende resultater i dyreforsøk med 99 % effektivitet i å forhindre graviditet. Pillen virker ved å stoppe sædproduksjonen uten rapporterte bivirkninger. En norsk professor uttrykker skepsis til markedet, da tidligere forsøk på å utvikle mannlige prevensjonsmidler har møtt økonomiske utfordringer og det allerede finnes etablerte prevensjonsmidler for kvinner. Fertiliteten kom raskt tilbake etter avsluttet behandling i studiene. YCT-529 har gjennomført en vellykket fase 1-studie og er nå i fase 2 av kliniske studier på mennesker.
2 måneder siden
En forsker ved Oslo Met understreker viktigheten av fysisk aktivitet i 30-årene for å bremse aldringsprosessen og forebygge sykdom. Hun sammenligner det med å spare til pensjon, der man bygger opp en fysisk reservekapasitet som må vedlikeholdes gjennom livet. Forskning viser at eldre som har vært aktive har bedre fysisk form og utsetter sykdom. Verdens helseorganisasjon anbefaler 150 minutter moderat aktivitet i uken, noe som tilsvarer omtrent 22 minutter per dag. Det er ikke nødvendig å gjøre aktiviteter man ikke liker, så lenge intensiteten er moderat til høy. Styrketrening og balansetrening er også viktig for å opprettholde funksjonsevnen.
4 måneder siden
En ny norsk studie gir håp for personer med long covid. Studien, utført ved Kysthospitalet i Stavern, fokuserer på pasientenes mestring og funksjonsevne, heller enn å kun dempe symptomer. Pasientene oppmuntres til å utforske aktiviteter de savner, og resultatene viser at dobbelt så mange ble friske med denne behandlingen sammenlignet med de som ikke fikk den. Inger-Johanne Thorstein, en av pasientene, ble frisk etter kun to timer med behandling. Studien viser at det er fullt mulig å bli frisk fra long covid, og overlege Tom Farmen Nerli håper behandlingen kan brukes bredere. Studien har fått støtte fra FHI, selv om det er uenighet rundt long covid.
3 måneder siden
En ny pille utviklet for å bekjempe innvollsorm viser lovende resultater. Pillen kombinerer to eksisterende antiparasittmedisiner, noe som gir bedre effekt mot flere typer orm. Den er testet på 1001 barn i Etiopia, Kenya og Mosambik, og resultatene tyder på at den kan hjelpe med å nå Verdens helseorganisasjons mål om å eliminere sykdommene. Overlege Tore Lier bekrefter at de to medikamentene er mye brukt, og at kombinasjonen kan gi bedre effekt. Det er likevel usikkerhet rundt om resultatene vil være de samme for eldre eller yngre mennesker i andre deler av verden. En større studie med 20 000 deltakere er planlagt i Kenya og Ghana.
28 dager siden
Periodisk fasting diskuteres etter en influensers fasteprosjekt. Fagfolk peker på både fordeler og ulemper ved ulike fastemetoder.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forventninger og bekymringer for helse i 2025. Det er optimisme rundt utvikling av kreftbehandling, spesielt immunterapi og mRNA-vaksiner. Samtidig er det bekymring for økende krefttilfeller, mangel på helsepersonell og lang godkjenningsprosess for nye medisiner. Slankemedisiner som Wegovy og Mounjaro viser lovende resultater, men det understrekes at de ikke er en magisk løsning og at det er behov for bedre oppfølging. Det er også bekymring for fugleinfluensa, spesielt smitte mellom ulike arter, men foreløpig er det ikke meldt om tilfeller i Europa.
1 måned siden
Forskere tester en ny vaksine mot omgangssyke, også kjent som norovirus, som årlig rammer millioner av mennesker. Vaksinen er i tablettform og inneholder en modifisert utgave av et protein fra viruset. Tidlige tester viser positive resultater med milde bivirkninger og indikasjoner på varig immunrespons hos eldre voksne. En barnehagelærling ser frem til vaksinen i håp om redusert sykdom og fravær. Folkehelseinstituttet understreker at selv om viruset er kortvarig for de fleste, kan en vaksine redusere risikoen for utbrudd i helseinstitusjoner. Utviklingen er komplisert fordi viruset har mange varianter og endrer seg raskt.
1 måned siden
En ny studie undersøkte effekten av kreatin på muskelvekst under styrketrening. 54 deltakere ble fulgt i et 12-ukers program, der en gruppe tok anbefalt dose kreatin (5 gram daglig) mens den andre gruppen ikke gjorde det. Resultatene viste ingen signifikant forskjell i muskelvekst mellom gruppene. Kreatingruppen opplevde en kortvarig økning i muskelmasse i starten, men forskerne mener dette skyldtes trolig væskeretensjon. Studien antyder at tidligere forskning kan ha overvurdert kreatins fordeler. Forskerne mener at større doser eller lengre studieperioder kan være nødvendig for å oppnå muskelvekst, og håper studien vil gi mer realistiske forventninger til kreatin.