En internasjonal studie publisert i Nature Medicine viser at sukkerholdige drikker kan ha alvorlige helsekonsekvenser. Forskere anslår at omtrent 340 000 dødsfall i 2020 skyldtes sykdommer relatert til inntak av slike drikker. Sukkerholdige drikker inkluderer blant annet brus, fruktdrikker og energidrikker.
Inntak fører til raske blodsukkersvingninger, som over tid kan skade kroppen og øke risikoen for diabetes og hjertesykdom. En studie viser også at sukkerholdig brus kan redusere levetiden.
I Norge har forbruket av sukkerholdig brus gått ned, mens lettbrus har blitt mer populært. Folkehelseinstituttet anser likevel godkjente søtstoffer i lettbrus som trygge innenfor fastsatte grenser.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 dag siden
Forskere advarer mot høyt inntak av ultraprosessert mat. En ny internasjonal studie antyder en kobling mellom slik mat og tusenvis av tidlige dødsfall.
1 måned siden
En amerikansk studie viser at kvinner som drikker én eller flere sukkerholdige drikker daglig har nesten fem ganger så høy risiko for å utvikle munnkreft, uavhengig av røyke- og alkoholvaner. Studien fulgte over 162 000 kvinner over 30 år. Selv om den absolutte risikoen fortsatt er lav, støtter funnene anbefalinger om å begrense sukkerinntaket. En tidligere studie fra 2023 koblet høyt sukkerinntak til økt risiko for 45 negative helseeffekter, inkludert diabetes, hjerteinfarkt og kreft, og anbefaler å redusere inntaket av tilsatt sukker til under 25 gram daglig.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler reduksjonen av sukker i brus, spesielt Pepsi, og bruken av kunstige søtningsstoffer som erstatning. Brusentusiast Oral Bee uttrykker sterk misnøye og frykter at sukkerbrus vil forsvinne fra markedet. Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius er kritisk til utviklingen og peker på usikkerhet rundt effekten av kunstig søtning på tarmfloraen. Bryggeri- og Drikkevareforeningen viser til at sukkerfri brus utgjør en stadig større del av markedet, som et resultat av et samarbeid for å redusere sukkerinntaket i befolkningen.
17 timer siden
Forskning knytter ultraprosessert mat til tidlige dødsfall, men Helsedirektoratet advarer mot overdreven frykt. Direktoratet mener debatten om denne maten er for unyansert.
3 måneder siden
En ny studie viser at tidspunktet for kaffedrikking kan påvirke helsen. Studien fulgte over 40 000 voksne i USA i nesten ti år. Resultatene viser at de som drakk kaffe om morgenen hadde lavere risiko for å dø, spesielt av hjertesykdommer, sammenlignet med de som drakk kaffe hele dagen. Forskere fant at morgendrikkere hadde 16 prosent lavere sannsynlighet for å dø og 31 prosent lavere risiko for å dø av hjertesykdom. Studien antyder at kaffedrikking om ettermiddagen eller kvelden kan forstyrre søvn og hormonnivåer, noe som kan påvirke helsen negativt. Det trengs mer forskning for å bekrefte funnene.
1 måned siden
Ny forskning fremhever den sterke sammenhengen mellom alkoholforbruk og risikoen for alvorlige sykdommer, inkludert kreft, hjerte- og karsykdommer, og psykiske lidelser. Studien antyder at redusert alkoholinntak kan gi betydelige helsegevinster, uten at man nødvendigvis må avstå helt fra alkohol.
1 måned siden
Britiske forskere advarer om at barn under åtte år bør unngå slush-is som inneholder glyserol, da dette kan føre til glyserolforgiftning, lavt blodsukker og bevissthetstap. En studie viser en økning i antall barn som har blitt akutt syke etter inntak av slik slush-is. Forskerne anbefaler en høyere aldersgrense enn de eksisterende retningslinjene fra Mattilsynet i Storbritannia. Økt bruk av glyserol i slush-is kan være et resultat av tiltak for å redusere sukkerinnholdet i drikkevarer.
7 dager siden
Britiske forskere har funnet at glyserol i slush kan føre til akutt sykdom hos barn under åtte år, med symptomer som redusert bevissthet, lav pH i blodet og lavt blodsukker. Kjemiker Aleksander Sandtorv mener foreldre ikke er klar over denne risikoen og oppfordrer til tiltak. Glyserol brukes i sukkerfri slush for å opprettholde konsistens og er tillatt i Norge i begrensede mengder. Flere norske aktører, som Tusenfryd og Circle K, selger slush med glyserol, men vurderer nå tiltak etter forskningsfunnene. Mattilsynet følger utviklingen, og EU diskuterer grenseverdier for stoffet. Enkelte steder som Bø Sommarland og 7-Eleven selger slush uten glyserol. Leverandøren Laguna Produkter opplyser at deres produkter har lavere glyserolnivå enn de britiske variantene og følger norske regelverk.
4 måneder siden
En ny svensk studie har funnet en sammenheng mellom melkeinntak og økt risiko for hjertesykdom hos kvinner. Studien, som fulgte 60 000 kvinner og 40 000 menn over 30 år, viser at risikoen for hjertesykdom øker med mengden melk kvinnene drikker. Det ble ikke funnet en tilsvarende sammenheng hos menn eller ved inntak av fermenterte meieriprodukter som ost og yoghurt. Forskere understreker at funnene er foreløpige og at det er behov for mer forskning før man kan gi konkrete kostholdsråd. De advarer også mot å trekke forhastede konklusjoner basert på denne ene studien, men antyder at kvinner kan ha nytte av å velge fermenterte melkeprodukter fremfor søtmelk.
1 måned siden
Ny svensk forskning viser at kaffe fra kaffemaskiner på kontorer kan være skadelig for helsen på grunn av høye nivåer av kolesteroløkende forbindelser (diterpener). Disse forbindelsene slipper gjennom metallfiltre som brukes i maskinene, i motsetning til papirfiltre. Studien viser at inntak av maskinkaffe kan føre til økt LDL-kolesterol, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Forskere anbefaler å bytte ut maskinkaffe med papirfiltrert kaffe for å redusere denne risikoen.
10 dager siden
TikTok-tannlegen Petter Gjessing Johnsen, kjent som «Tanndoktor», advarer mot surt smågodt som han omtaler som «emalje-killer» nummer én. Han forklarer at surhetsregulerende midler som E296 (eplesyre) i godteri kan skade tannemaljen betydelig, spesielt fordi tyggeprosessen gjør at godteriet er i direkte kontakt med tennene. Johnsen påpeker at surt smågodt med sukker kan være mer skadelig for tennene enn brus, til tross for at brus har lavere pH-verdi. Han anbefaler sjokolade eller ikke-surt godteri som bedre alternativer for tennene. Kostholdsveileder Karoline Steenbuch understreker at ingen typer smågodt er sunne, men at vingummi og lakris inneholder færrest kalorier sammenlignet med sjokolade og karameller, som har høyt fettinnhold i tillegg til sukker. Hun påpeker også at porsjonsstørrelse ofte er en utfordring for mange som spiser smågodt.
1 måned siden
En ny svensk studie vekker bekymring blant eksperter, da den viser at hvit snus kan føre til mer alvorlige tannkjøttskader enn brun snus. Forskere har observert at brukere av hvit snus opplever smertefulle forandringer, rødhet og sår i tannkjøttet, samt kraftig inflammasjon og tynnere slimhinner. Tannlegespesialist Gita Gale anbefaler å slutte med hvit snus umiddelbart ved tegn på slike plager, da helbredelsesprosessen kan være langvarig. Snus er utbredt i Norge, særlig blant unge voksne, og er kjent for å kunne føre til helseproblemer. Foreløpige resultater fra studien om hvit snus forventes til høsten.
3 dager siden
En ny stor studie undersøker sammenhengen mellom kosthold og helse. Forskere knytter et artsrikt kosthold til lavere risiko for død.
5 dager siden
En ny europeisk studie har avdekket svært høye nivåer av miljøgiften PFAS, spesielt TFA, i flere typer vin, med nivåer som i enkelte flasker er tusen ganger høyere enn grenseverdiene for drikkevann. Studien omfattet 49 viner, hovedsakelig fra Østerrike, og viser en kraftig økning i PFAS-nivåer siden 2020. PFAS, kjent som «evighetskjemikalier», finnes i mange produkter og brytes ikke ned i naturen. Vinmonopolet har analysert 49 viner og følger utviklingen tett, mens Mattilsynet har inkludert vin i matvaretrygghetsprogrammet. Eksperter advarer om at høye PFAS-nivåer kan være helseskadelige, selv om kunnskapen om TFA er begrenset. Stoffet finnes trolig også i andre matvarer og drikkevarer, noe som gjør dette til en bredere utfordring for matsystemet.
2 måneder siden
En ny studie viser at Norges helseutgifter vil stige markant innen 2050, hovedsakelig på grunn av demens, hjerneslag og diabetes. Demenskostnadene alene kan øke med over 55 milliarder kroner. Forskere understreker viktigheten av forebygging, og peker på boliger, teknologi og helsepersonell som kritiske faktorer. Nasjonalforeningen for folkehelsen uttrykker bekymring for Norges beredskap, mens Helse- og omsorgsdepartementet mener Norge er forberedt, men fremhever utfordringer knyttet til personellmangel og behovet for å styrke folkehelsen.