En ung kvinne forteller at hun opplever å måtte endre utseendet sitt, spesielt hårfrisyren, for å lykkes i jobbintervjuer. Hennes erfaring støttes av forskning som viser at mange med minoritetsbakgrunn tilpasser seg for å unngå diskriminering i arbeidsmarkedet.
Valery Linea Dugbartey (22) opplevde gjentatte avslag på deltidsjobber i Tromsø, til tross for tidligere erfaring. Hun fikk en følelse av at blikkene under intervjuer var rettet mot flettene hennes, og at utseendet spilte en negativ rolle. Etter å ha endret hårfrisyren til rettet hår eller parykk før intervjuer, fikk hun til slutt jobb.
Dette har blitt en bevisst strategi for henne. Forsker Julia Orupabo ved Institutt for samfunnsforskning bekrefter at mange jobbsøkere med minoritetsbakgrunn tilpasser utseendet eller nedtoner identitetsmarkører for å unngå diskriminering.
En studie fra samme institutt og Universitetet i Oslo, basert på falske søknader, viste at søkere med visse minoritetsnavn har langt dårligere sjanse for intervju. Forskere mener synlige identitetsmarkører kan påvirke negativt etter intervjuet, og at mer formaliserte ansettelsesprosesser kan redusere diskriminering.
Valery Linea Dugbartey
Julia Orupabo
Edvard Nergård Larsen
Arnfinn Haagensen Midtbøen
Institutt for samfunnsforskning
NRK
Universitetet i Oslo
SSB
Tromsø
Oslo
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Russlands president Putin har invitert Ukrainas president Zelenskyj til direkte samtaler i Tyrkia, noe Zelenskyj har akseptert. Invitasjonen kom etter at Tyskland advarte Russland om nye EU-sanksjoner dersom en foreslått 30-dagers våpenhvile ikke aksepteres innen mandag kveld. Flere eksperter tolker Putins utspill primært som et politisk spill for å fremstå som forhandlingsvillig og unngå skyld for manglende samtaler, drevet av et mulig økonomisk press på Russland. Det er utbredt skepsis til om et møte vil føre til reelle gjennombrudd.
USA og Kina har inngått en midlertidig avtale om å redusere tollsatsene på varer mellom landene betydelig i 90 dager. Avtalen, som ble nådd etter samtaler i Sveits, beskrives som et godt resultat av amerikanske tjenestemenn og bekreftes av Kina. Nyheten førte til umiddelbar og kraftig oppgang på globale børser, inkludert Oslo Børs, og påvirket valutakurser positivt for kronen mot euro. Eksperter ser avtalen som gunstig for verdensøkonomien, men peker på usikkerhet rundt varighet og den underliggende stormaktskampen.
President Donald Trump møter kritikk etter avsløringer om at Qatar planlegger å overføre et luksusfly til ham, noe kritikere kaller korrupsjon. Trump forsvarer mottaket. Samtidig foreslår administrasjonen drastiske kutt i USAs bistandsbudsjett, noe en studie advarer kan føre til millioner av flere dødsfall globalt. Forholdet til Israel beskrives som på et bunnpunkt, og Trump utelater landet fra sin kommende Midtøsten-reise, angivelig grunnet frustrasjon over Gaza-krigen og ønske om å fokusere på andre avtaler.
Den norske staten har blitt aksjonær i Norwegian Air Shuttle etter å ha konvertert deler av et milliardlån fra flyselskapets rekonstruksjon i 2021 til aksjer. Staten får en eierandel på 6,37 prosent. Samtidig innfrir Norwegian halvparten av lånet, noe som gir staten en betydelig gevinst på over 860 millioner kroner. Næringsminister Cecilie Myrseth uttaler at avtalen ivaretar statens mål om å maksimere verdier.
I straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen vitnet hans kone, Tone Ingebrigtsen, for lukkede dører. Ifølge bistandsadvokaten benektet hun enhver voldshendelse og støttet ektemannens versjon, noe barna skal være skuffet over. Samtidig reagerer flere advokater på at saken er berammet til hele 24 rettsdager, langt mer enn gjennomsnittet for lignende saker. De kritiserer tidsbruken og antyder forskjellsbehandling, mens aktoratet og domstolen forsvarer den med sakens kompleksitet og antall vitner.
Regjeringens forslag til ny barnelov møter massiv kritikk fra Barneombudet, Unicef, Redd Barna og en rekke andre organisasjoner. Under en høring på Stortinget ble deler av lovforslaget beskrevet som "farlig". Hovedkritikken rettes mot forslaget om at foreldre som bodde sammen ved fødsel, automatisk skal ha delt daglig myndighet etter samlivsbrudd. Kritikerne frykter dette vil være katastrofalt for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, og tvinge frem et samarbeid som ikke er mulig. Et opprop krever at lovforslaget trekkes.
