Eva Marthea Carlsen (30) med cerebral parese (CP) ønsker sterkt å jobbe. Til tross for utdanning opplever hun at arbeidsgivere sier nei.
Artikkelen forteller om Eva Marthea Carlsen, en 30 år gammel kvinne med cerebral parese (CP) som bor på Fornebu i Bærum. Til tross for en bachelorgrad i spesialpedagogikk og enkeltemner i juss, sliter hun med å få jobb. Hun har søkt rundt 50 stillinger og hatt fire intervjuer, men kun fått én prosjektstilling som saksbehandler i kommunen.
Carlsen opplever at arbeidsgivere blir usikre når hun oppgir sin funksjonsnedsettelse, selv om hun kun trenger enkle tilpasninger som universell utforming, heis og fleksitid. Generalsekretær Jørn Mandla Sibeko i Cerebral Parese-foreningen bekrefter at dette er en gjenganger og mener personer med CP diskrimineres i arbeidsmarkedet. Han påpeker at samfunnet taper stort på at kompetente personer med nedsatt funksjonsevne ikke får jobbe.
Nordiske studier viser at kun 30–40 prosent av personer med CP er i arbeid. Carlsen mottar nå dagpenger, men ønsker primært å bidra og ha et sosialt liv gjennom jobb.
Eva Marthea Carlsen
Jørn Mandla Sibeko
Cerebral Parese-foreningen
kommunen
Fornebu
Bærum
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Lars Erik Andersen (57) er uføretrygdet og savner arbeidslivet, men føler seg hindret av systemet som begrenser mulighetene hans. Han opplever skam knyttet til sin situasjon og mener dagens arbeidsliv er for krevende for mange som trenger tilpasninger. Andersen engasjerer seg i frivillig arbeid, men inntektsgrensen for uføre gjør det vanskelig å øke arbeidsmengden. En forsker kritiserer trygdesystemet for å være passiviserende og etterlyser reformer, mens arbeidsministeren understreker arbeidsgivernes ansvar for å inkludere uføre og fremhever nye tiltak for å lette overgangen til arbeidslivet. Artikkelen belyser den økende andelen uføre i Norge, og potensialet for at mange kan bidra i arbeidslivet med riktig tilrettelegging.
2 måneder siden
Kristin Lilletvedt Roti (30) sliter med å komme inn på boligmarkedet i Bergen, til tross for fast jobb og 800.000 kroner i egenkapital. Som alenemor får hun avslag på boliglån på grunn av bankenes krav om betjeningsevne. DNB og Sparebanken Vest tilbyr lån, men med hennes budsjett er det kun fire boliger i Bergen med mer enn ett soverom hun har råd til. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet foreslår tiltak for å hjelpe folk i hennes situasjon, som økt boligbygging, styrking av Husbanken og endringer i utlånsforskriften.
1 måned siden
Elin Aase (36), en kreftoverlever, er bekymret for å begynne å jobbe fordi hun kan tape penger på grunn av det lave fribeløpet for uføretrygdede. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson kritiserer systemet og mener det straffer de som vil jobbe litt ved siden av trygden. Han og flere partier på Stortinget vil øke fribeløpet til 1G. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) forstår problemet, men regjeringen har foreløpig ingen planer om å heve fribeløpet, og viser til ordningen med arbeidsforsøk.
1 måned siden
Karuna Fagerstrøm (27) sliter med å finne jobb i Oslo til tross for mastergrad og relevant erfaring. Hun har søkt over 100 stillinger siden april 2024, men får sjelden svar fra arbeidsgivere, noe som skaper frustrasjon. Rekrutteringsrådgiver Trine Hammer Larsen påpeker at konkurransen er hard og anbefaler kontinuerlig kompetanseutvikling og eventuelt omskolering. Fagerstrøm vurderer omskolering, men manglende rett til dagpenger under studier gjør det økonomisk utfordrende. Situasjonen påvirker hennes mulighet til å spare og etablere seg i boligmarkedet.
2 måneder siden
Artikkelen belyser den økende andelen unge uføretrygdede i Norge, spesielt de med psykiske diagnoser. Den forteller historiene om Paul og Benedikte, som begge har klart å komme seg ut av trygdestatistikken og inn i arbeidslivet. Paul ble ansatt i IT-selskapet Sicra etter at daglig leder leste om han i en artikkel, mens Benedikte fikk jobb ved Nordlandssykehuset gjennom prosjektet «Heilt Med». Begge fremhever viktigheten av tillit, tilrettelegging og et inkluderende arbeidsmiljø for å lykkes. Artikkelen understreker også at mange unge uføre kan delta i arbeidslivet med riktig oppfølging og at bedrifter som ansetter personer med utfordringer bidrar til et mer inkluderende samfunn.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg utfordringene høyt utdannede møter i arbeidsmarkedet. Maia Birtles (32) forteller om vanskelig jobbsøking til tross for mastergrad. Hun har sendt 70 søknader uten hell, og stiller spørsmål ved verdien av utdanningen. Eksperter som Mona Mathisen påpeker at mangelfull informasjon fører til feil utdanningsvalg og risiko for overproduksjon innenfor visse felt. Vilde Claussen (25) deler lignende erfaringer etter fullført bachelorgrad. Kjell Gunnar Salvanes mener utdanningsinstitusjoner overselger mulighetene, mens Høyskolen Kristiania understreker sitt ansvar for å gi et realistisk bilde av studiene.
2 måneder siden
Etter en ryggoperasjon ble Anne Lise (46) langtidssykmeldt og ønsket å komme tilbake i jobb. Hun opplevde manglende støtte fra Nav og følte seg overlatt til seg selv i jobbsøkerprosessen. Til tross for dette fant hun en passende jobb på egenhånd. Nav erkjenner at systemet har forbedringspotensial og vil styrke oppfølgingen av sykmeldte. Høyre foreslår pakkeforløp for å hjelpe pasienter med muskel- og skjelettlidelser raskere tilbake i arbeid, et forslag Arbeiderpartiet stiller seg skeptisk til.
1 måned siden
Artikkelen handler om 15 år gamle Pia Hasund Vareberg, som har cerebral parese, og hennes vanskeligheter med å finne seg til rette i idretten. Hun forteller om følelsen av å stå utenfor og om manglende tilpasning til hennes behov. Deltakelsen i NRK-serien «Team Pølsa» har gitt henne en ny opplevelse av inkludering, mestring og fellesskap. Møtet med Birgit Skarstein, som selv har overvunnet funksjonsnedsettelser, har vært en stor inspirasjon. Foreldrene håper Pia kan finne et lag eller en idrett hvor hun føler seg inkludert, og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon etterlyser bedre tilrettelegging i idretten for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
1 måned siden
Artikkelen forteller om Kristoffer Nicolai Gandrudbakken (29) som har Aspergers syndrom, og som etter flere år utenfor arbeidslivet fikk en 60 prosent stilling hos elektronikkjeden Power via Nav. Gandrudbakken understreker betydningen av å bli oppmuntret til å prøve seg i arbeidslivet, og trives nå med kundekontakt. Butikksjef Ørjan Andersen påpeker at personer uten arbeidserfaring krever tilpasning, men at det gir lojale medarbeidere som opplever mestring. Høyres nestleder Tina Bru besøkte Gandrudbakken og etterlyser en arbeidsreform for å redusere utenforskap, blant annet ved å se på strengere regler for uføretrygd for unge.
3 måneder siden
Stortingsrepresentant Jenny Klinge (SP) har den siste tiden brukt bleier på jobb på grunn av diaré. Hun har delt åpent om dette i et debattinnlegg, og forteller at hun pendler mellom Oslo og Surnadal, noe som gjør situasjonen ekstra utfordrende. Klinge håper å senke terskelen for å snakke om tilpasninger på arbeidsplassen, og understreker viktigheten av å jobbe når man kan og være sykemeldt når man må. Hun har selv erfaring med å være sykemeldt i perioder, og mener det er viktig å finne kreative løsninger på problemer, selv om de kan være pinlige.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer forslag fra Høyre, Frp og delvis Ap om å innføre en nedre aldersgrense for uføretrygd. Det hevdes at mange unge uføre ønsker å jobbe, men hindres av helseproblemer eller diskriminering. Over 100.000 funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet, og uføretrygd er ikke en økonomisk attraktiv løsning. Prosessen for å få uføretrygd er lang og krevende. Artikkelen argumenterer for at det er et politisk ansvar å sikre et verdig liv for alle, uavhengig av arbeidsevne, og at det må gjøres mer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet.
7 timer siden
En uføretrygdet person deler sin personlige erfaring med skam og fordommer knyttet til å stå utenfor det tradisjonelle arbeidslivet. Vedkommende argumenterer for at samfunnet må anerkjenne verdi utover lønnsarbeid.
9 dager siden
Erna Solberg erkjenner at verken Høyre eller Ap har lykkes i å redusere antallet uføretrygdede i Norge. Hun lover en ny, omfattende aktivitets- og arbeidsreform som skal bremse veksten i uføretrygd, spesielt blant unge under 30 år. Solberg foreslår at unge i hovedsak ikke skal uføretrygdes med mindre det foreligger helt åpenbare unntak, og ønsker å innføre en arbeidsrettet ytelse som ikke baseres på diagnoser. Hun kritiserer NAV-systemet for å ha for stort fokus på sykdom fremfor arbeidsevne, og mener mange uføre kan jobbe noe med riktig tilrettelegging. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna støtter behovet for tiltak som gjør det enklere å kombinere arbeid og trygd. Rødts Mímir Kristjánsson kritiserer Solbergs forslag som et angrep på de sykeste. Solberg understreker at reformen vil ta tid, men at målet er å få flere uføre i aktivitet og arbeid.
2 måneder siden
Stine (30) ble som 19-åring feildiagnostisert med lett psykisk utviklingshemming, en diagnose hun og familien mente var feil. Stine hadde i barndommen nedsatt hørsel, noe som kan ha påvirket hennes skolegang og bidratt til feildiagnostiseringen. Etter syv år fikk hun en ny utredning ved Universitetssykehuset i Tromsø som konkluderte med at hun ikke hadde noen av de tidligere diagnosene. Stine forteller at feildiagnosen har hindret henne i å ta utdanning og søke jobb. Hun ønsker nå å dele sin historie for å hjelpe andre i lignende situasjoner. Hørselshemmedes Landsforbund understreker viktigheten av tidlig oppfølging for barn med hørselstap, da feil diagnose kan få store konsekvenser.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økning i uføretrygdede i Norge, særlig blant unge i Vestfold og Telemark. Samtidig jobber flere som mottar uføretrygd ved siden av, noe som anses som positivt for å unngå utenforskap. Madelén Samuelsen, en ung ufør, bidrar som frivillig i Røde Kors og opplever glede og mestring gjennom dette. Røde Kors fremhever betydningen av tilrettelegging og tilpasning for å inkludere uføre i arbeidslivet og understreker at frivillige som Madelén er avgjørende for å opprettholde tilbudet til ungdom.