Sivertsen: Næringsliv tjente på krigen, rettsoppgjør preget av klassejustis

Aage G. Sivertsens bok «Landssvikerne» stiller spørsmål ved rettferdigheten i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig og identiteten til de som ble stemplet som landssvikere. Boken dokumenterer hvordan deler av norsk næringsliv, som Jøtul, profitterte betydelig under okkupasjonen ved å levere varer til både sivile og tyske styrker.

Johannes Gahr, Jøtuls direktør og Jonas Gahr Støres morfar, satt i nemnder oppnevnt av Administrasjonsrådet og Deutsche Handelskammer, men unngikk straff, i motsetning til enkeltarbeidere. Sivertsen fremhever «samarbeidslinjen» etter invasjonen, hvor norske bedrifter og arbeidere vedlikeholdt tysk infrastruktur, og hvordan mange store selskaper og ansvarlige for denne linjen, inkludert Hjemmefrontens leder Paal Berg, gikk fri. Berg trakk seg fra statsministeroppdraget i 1945 etter at hans tidligere ros av Quisling ble offentliggjort.

Boken viser en «klassejustis» der småforbrytere ble dømt for NS-medlemskap eller personlige forhold til tyskere, mens mektige aktører i næringslivet ofte ble skånet, da det var enklere å dømme ideologisk enn å vurdere komplekse forretningsbeslutninger under krigen. Sivertsen presenterer en alternativ krigshistorie som utfordrer etablerte narrativer, og oppfordrer til forsiktighet med etterpåklokskap, men gir leseren verktøy for videre utforskning.