Artikkel
Kongens nei kontrasterer næringslivets krigssamarbeid
3 dager siden siste oppdatering
2 min lesetid
3 dager siden siste oppdatering
2 min lesetid
Under andre verdenskrig avviste kong Haakon VII og eksilregjeringen i London ethvert formelt samarbeid med okkupasjonsmakten, et prinsipp som også gjaldt økonomisk samhandling. Samtidig ble et Tysk-Norsk Handelskammer etablert i Norge, hvor næringslivsledere bidro til koordinering av leveranser til den tyske krigsmakten.
Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig har møtt kritikk for å ha vært for lemfeldig, spesielt overfor økonomiske forbrytere. Kong Haakon VII og eksilregjeringen i London fastholdt en klar motstandslinje, symbolisert ved kongens «nei» 10. april 1940, og avviste enhver legitimering av okkupasjonsmakten gjennom økonomisk samarbeid.
De oppfordret til passiv motstand, som forsinkelser og produksjonsreduksjoner, for å bevare Norges integritet. I kontrast ble et Tysk-Norsk Handelskammer opprettet i november 1940 på initiativ fra rikskommissær Josef Terboven. Dette kammeret ble ledet av næringslivsledere som Johannes Gahr, direktør i Jøtul, og bidro til å koordinere leveranser til den tyske krigsmakten, noe som resulterte i gode år for Jøtul.
Sven Rachlew Dysthe, en mellommann for Jøtul og medlem av Nasjonal Samling, ble dømt for landssvik etter krigen. Etter frigjøringen var Norge sterkt avhengig av næringslivet for gjenoppbygging, og Arbeiderpartiet regjerte under landssvikoppgjøret, som fortsatt kritiseres for sin mildhet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
