I sin nye bok «Landssvikerne» hevder historiker Aage G. Sivertsen at statsminister Jonas Gahr Støres bestefar, Johannes Gahr, og ovnsfabrikken Jøtul burde vært etterforsket for landssvik etter andre verdenskrig. Sivertsen viser til at Jøtul leverte vedovner og feltkjøkken til den tyske okkupasjonsmakten, og at Johannes Gahr var sentral i Det Tyske Handelskammeret.
Dette mener Sivertsen harmonerer dårlig med Støres tidligere uttalelser om at morfaren var en intens antinazist og motsto tysk overtakelse av bedriften. Sivertsen har funnet dokumentasjon som indikerer at Gahr «strakk strikken litt for langt» og at Jøtul gikk utover sin spesialproduksjon ved å lage feltkjøkken. Saken mot Jøtul og Gahr ble imidlertid henlagt av landssvikpolitiet allerede i juli 1945, noe Sivertsen mener skyldes Gahrs posisjon og omdømme.
Jøtul opplevde betydelig vekst og overskudd under krigen, og var gjeldfri ved krigens slutt. Statsminister Støre avviser kritikken og viser til at norske myndigheter konkluderte med at Jøtul ikke var erstatningspliktig, og gjentar at morfaren var anti-NS og en del av hjemmefronten. Sivertsen vedgår at Jøtuls leveranser ikke var like kritikkverdige som våpenproduksjon, men boken hans er et oppgjør med det han ser som et ufullstendig krigsoppgjør der mange store bedrifter slapp unna.
