Historiker Aage Georg Sivertsen hevder i boken «Landssvikerne» at statsminister Jonas Gahr Støres bestefar, Johannes Gahr, og ovnsfabrikken Jøtul burde vært etterforsket for landssvik etter andre verdenskrig. Sivertsen mener Jøtul, som Gahr overtok på 1920-tallet, tredoblet salget under krigen ved å levere vedovner og feltkjøkken til den tyske okkupasjonsmakten, og at Gahr var sentral i Det Tyske Handelskammeret. Han finner ingen bevis for at Gahr var anti-NS og mener Gahr «strakk strikken litt for langt».
Saken mot Jøtul ble henlagt i juli 1945, noe Sivertsen tilskriver Gahrs posisjon. Statsminister Støre avviser påstandene og understreker at hans bestefar var intenst anti-NS og en del av industriens hjemmefront. Støre viser til at Jøtul ikke ble fulgt opp i etterkrigsoppgjøret, at Gahr mottok St.
Olavsmedaljen i 1953, og at norske myndigheter konkluderte med at Jøtul ikke var erstatningspliktig. Debatten belyser spørsmål rundt historisk ansvar og kildene til betydelig formue i Norge.