Artikkelen beskriver Telenors handlinger i Myanmar som en næringspolitisk skandale, der selskapet delte data om over 1300 personer og overleverte sanksjonert overvåkingsutstyr til militærjuntaen. Dette, dokumentert av NRK og Nicolai Prydz i boken «Forrådt av Norge», har angivelig ført til arrestasjoner, tortur og henrettelser av frihetsforkjempere. Forfatteren sammenligner situasjonen med å angi norske motstandsmenn under krigen og avviser Telenors toppsjefs unnskyldninger om ansattes sikkerhet som «tom retorikk».
Det hevdes at juntaen ikke ville risikert å angripe landets viktigste infrastruktur. Forfatteren peker på at både Telenors styre og konsernsjef har ansvar, men understreker at statsminister Jonas Gahr Støre og daværende næringsminister Jan Christian Vestre også kan holdes rettslig ansvarlige dersom de var advart og likevel tillot salget uten sletting av data, gitt statens nær 60 prosent eierskap i Telenor.
Artikkelen oppfordrer pressen til å granske regjeringens kjennskap til saken før valget, og advarer om at dette handler om tillit til folkevalgte og demokratiets fundament. Det trekkes paralleller til Telegrafverkets handlinger under krigen og Quislings retorikk, og spørsmålet stilles om de ansvarlige vil bli stilt til ansvar denne gangen.