Telenors tidligere leder i Myanmar, som hadde ansvaret for 742 ansatte under militærkuppet i februar 2021, forsvarer selskapets handlinger og utlevering av trafikkdata til juntaen. Telenor startet i Myanmar i 2014 med en visjon om demokratisering, men kuppet endret situasjonen til en krise der militærregimet innførte standrett og håndhevet ordre med vold. Selskapet hevder det var umulig å nekte lovpålagte dataforespørsler uten å risikere ansattes liv, spesielt etter at en gravid kollega ble skutt og kontorer stormet av soldater.
Myndigheter i alle land har krav på slike data, og Myanmar ba om trafikkdata 519 ganger på seks år, langt færre enn norske myndigheter. Telenor avviser NRKs antydning om at deres data var juntaens viktigste verktøy, og peker på juntaens egne overvåkingskapasiteter. Selskapet nektet å aktivere sanntidsovervåkingsutstyr og utleverte kun lovpålagte data.
Telenor ble til slutt tvunget til å forlate landet da det ble uforenlig med selskapets verdier, en beslutning som kostet dem dyrt økonomisk og menneskelig. Ansvaret for tragedien i Myanmar legges ene og alene på den brutale militærjuntaen.