Artikkel
Kriseloven vedtas tross kritikk: Jusprofessor ser svakheter
3 måneder siden siste oppdatering
3 min lesetid
3 måneder siden siste oppdatering
3 min lesetid
Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg, som tidligere bidro til å stoppe den omstridte sivilbeskyttelsesloven, mener den nå kan vedtas etter flere endringer. Til tross for justeringene, uttrykker hun fortsatt sterk kritikk mot lovens svakheter og den demokratiske prosessen rundt behandlingen.
Sivilbeskyttelsesloven, en kriselov som gir regjeringen utvidede fullmakter i krig eller krise, har vært gjenstand for massiv kritikk. Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg bidro til å stoppe den første versjonen, som hun mente ga regjeringen for stor makt på bekostning av Stortinget.
Etter omfattende debatt har Stortinget gjort tre sentrale endringer: regjeringen kan ikke kreve taushetsbelagte opplysninger, må involvere arbeidslivets parter, og må gi Stortinget 48 timers varsel før beordring. Høgberg anser loven som mer spiselig, men kritiserer fortsatt prosessen som udemokratisk og ser uavklarte spørsmål.
Professor Morten Walløe Tvedt og Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik kaller endringene «kosmetiske» og prosessen «pinlig og flau», mens saksordfører Helge André Njåstad (Frp) mener systemet fungerte og loven er betydelig bedre.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
