Løgn-anklager i debatter skader tilliten til politikere

Årets valgdebatter har vært preget av harde anklager om «løgn» og «desinformasjon», noe som har skapt forvirring blant velgere. Et fremtredende eksempel var Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug som kalte AUF-leder Gaute Skjervøy en «notorisk løgner» etter at Skjervøy beskyldte Frp for å være «notorisk mot fagforeninger». Marte Hamre Strøm (23) opplever at fokuset havner på politikerkonflikter fremfor konkrete løsninger, noe som gjør det vanskeligere å stole på politikerne.

Trygve Svensson, leder for Tankesmien Agenda, mener Listhaug krysset en grense og at slik retorikk er uvanlig i norsk politikk, spesielt når det mangler belegg. Han roser Unge Høyre-leder Ola Svenneby for å forsvare Skjervøy. Retorikk-ekspert Kjell Terje Ringdal beskriver fenomenet som klassisk polarisering og en uheldig «amerikanisering» av norsk debattklima.

Strøm savner oppmerksomhet rundt saker som boligpriser, helse og økonomisk trygghet, og måtte bruke valgomat for å finne partier som adresserer hennes kjernesaker, da formuesskattdebatten føles fjern. Peter Egge Langsæther, postdoktor ved Universitetet i Oslo, påpeker at et snevert kampanjefokus og uhøflighet fra politikere, som å kalle noen en «notorisk løgner», kan redusere tilliten til demokratiet, selv om det ikke nødvendigvis endrer folks partivalg.