Regjeringen prioriterer beredskap i nord: Beskyldes for gammelt nytt
Regjeringen stadfester nordområdene som Norges viktigste strategiske område og vil styrke beredskapen i Troms og Finnmark. Dette møter kritikk fra lokale politikere som kaller det et valgkamputspill og etterlyser konkret handling, spesielt innen helseberedskap.
5 dager siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kort oppsummert
- Regjeringen vil styrke beredskapen i nordområdene, spesielt Finnmark, med en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark.
Sammendrag
Regjeringen har i en fersk pressemelding stadfestet nordområdene som Norges viktigste strategiske område, tre og et halvt år etter Russlands invasjon av Ukraina. De vil utvikle en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, med spesielt fokus på Finnmark, basert på Natos forventninger til sivil motstandskraft. Direktoratet for samfunn, sikkerhet og beredskap (DSB) har fått i oppdrag å prioritere dette, inkludert varsling, tilfluktssteder og evakueringsplaner.
Stortingsrepresentant Nils-Ole Foshaug (Ap) understreker at det haster og at helseberedskap er inkludert. Ordfører Magnus Mæland (H) i Sør-Varanger kaller det «gammelt nytt» og etterlyser handling fremfor strategier. Irene Ojala (Pasientfokus) kritiserer timingen seks uker før valget som et valgkamputspill, og påpeker at Arbeiderpartiet tidligere stemte imot forslag om sykehusstyrking.
Hun mener helseberedskap bevisst utelates og krever permanente akuttilbud i Alta og Tana, da Kirkenes sykehus kan bli raskt tatt i krig. Finnmark legeforening forventer at helseberedskap inkluderes og advarer mot innsparinger i Finnmarkssykehuset.
Kontekst
Bakgrunn
Regjeringens utspill kommer tre og et halvt år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og bygger på Natos forventninger til motstandskraft i sivile samfunn.
Perspektiver
Nils-Ole Foshaug mener det haster å styrke beredskapen, og at helseberedskap er en selvfølge å inkludere i planene.
Magnus Mæland hevder regjeringens utspill er «gammelt nytt» og at det trengs handling fremfor flere strategier.
Irene Ojala tolker regjeringens utspill som et rent valgkamputspill og kritiserer at helse- og akuttberedskap ikke nevnes i pressemeldingen.
Paul Olav Røsbø tar for gitt at helseberedskap er inkludert i regjeringens plan, og advarer mot økonomiske innsparinger i Finnmarkssykehuset.
Foshaug mener krigen i Ukraina har ført til et taktskifte i krigsberedskap etter 30 år med systematisk nedbygging av forsvaret.
Mæland mener regjeringen ikke kan klandres for tidsbruken, da hele Europa har erkjent for sen reaksjon.
Ojala viser til at Arbeiderpartiet stemte imot forslag om å styrke sykehusene for kriser og krig i juni.
Ojala mener det er for lite med to akutte sykehus i Finnmark og at det må bygges permanente akuttilbud i Alta og Tana.
Mæland mener tiden er moden for å styrke spesialisttilbudet i Alta.
Ojala mener Kirkenes sykehus trolig vil bli tatt raskt i krig, og at Tana trenger et bedre akuttilbud for pasienter fra Sør-Varanger, Berlevåg og Båtsfjord.
Røsbø sier at beredskap bygges i hverdagen, og at innsparinger i Finnmarkssykehuset gjør dem uskikket for krise.
Mulige konsekvenser
DSB har fått beskjed om å prioritere nordområdene og Finnmark i beredskapsarbeidet.
Planer om varsling av sivilbefolkningen, tilfluktssteder og evakuering skal oppdateres.
Et pilotprosjekt mellom politi og forsvar i Finnmark er på gang for å styrke samfunnsberedskapen.
Irene Ojala
Nils-Ole Foshaug
Magnus Mæland
Paul Olav Røsbø
Regjeringen
Pasientfokus
Direktoratet for samfunn, sikkerhet og beredskap (DSB)
Arbeiderpartiet
Høyre
Finnmark
Nordområdene
Troms
Ukraina
Sør-Varanger
