Isabel Skolmen deler åpent om sin vanskelige oppvekst i Narvik, preget av mobbing grunnet utseendet, noe som førte til dårlig selvbilde.

Hun fremhever betydningen av vennskapet med Katja, som delte lignende følelser, og støtten fra læreren Unni, som inviterte henne hjem og forsto situasjonen.

Skolmen oppfordrer unge som opplever mobbing til å huske at mobbere ofte sliter selv, og understreker viktigheten av å tro på seg selv og behandle andre med vennlighet.