Norsk skole gjeninnfører lek etter 30 års akademisk fokus

Norske skoler, som Bossekop skole i Alta, gjeninnfører nå mer lek for førsteklassinger, en praksis som forsvant etter årtusenskiftet. Internasjonale Pisa-undersøkelser rundt 2000, som viste norske elevers resultater under snittet i regning, skriving og lesing, førte til Kunnskapsløftet i 2006. Denne reformen fokuserte på læring, testing og kartlegging fra første trinn, noe som ifølge professor Peder Haug fjernet leken.

Psykoterapeut Trude Højfeldt understreker lekens betydning for barns utvikling av empati, kommunikasjon og problemløsning, og mener den reduserte leken har gått ut over trivsel og læring. Reform 97, som innførte skolestart for seksåringer i 1997, skulle opprinnelig kombinere barnehage og skole, men dette forsvant med økte krav og færre barnehagelærere i skolen. Forskning fra NTNU viser at elever har fått 1359 flere skoletimer siden 80-tallet, tilsvarende to ekstra skoleår, uten at det har gitt nevneverdig bedre resultater i lesing og regning ifølge SSB og Frisch-senteret.

Haug mener dette har ført til problemer som økt ADHD-diagnostisering, spesielt blant gutter født sent på året, og at skolen har mistet helheten i jakten på akademiske prestasjoner. Fagfornyelsen i 2020 har imidlertid lagt mer vekt på praktiske oppgaver og lek, og skoler som Bossekop skole opplever positive effekter som mindre uro og ingen dårligere faglige resultater. Politikere som Mathilde Tybring-Gjedde (Høyre) og Øyvind Jacobsen (Arbeiderpartiet) debatterer fortsatt veien videre, men det er en bredere anerkjennelse av lekens verdi i skolen.