En meningsartikkel kritiserer den norske skolen for å nedprioritere kunnskap til fordel for trivsel og velvære, eksemplifisert ved rektor Thomas Jensens utsagn om å skape «det store vi-et» på Bakås skole. Forfatteren hevder at rektoryrket er blitt «sosionomisert», og at læring, som fordrer ubehag, unngås. Dette fører til en ond sirkel der tilpasset undervisning og karakterinflasjon gir inntrykk av bedre resultater, selv om elevene kan mindre.
Lærebøker har blitt drastisk tynnere; for eksempel krympet den franske revolusjon fra 21 til 3 sider i samfunnsfagbøker. Dette begrenser elevenes prestasjonsevne og lærernes vurderingsgrunnlag. Videre kritiseres nye undervisningsmetoder som utforskende og dialogbaserte, som erstatter grundig kunnskapsformidling med rollespill og fantasi.
Mange nyutdannede lærere mangler allmennkunnskap, delvis på grunn av lave opptakskrav til lærerutdanningen, der studenter med 2 i norsk og matte kommer inn. Forfatteren oppfordrer til å «tenke gammelt» om skolen, med mer tekst i lærebøkene og lærere med solid fagkompetanse, for å unngå at kun foreldre kan fylle kunnskapsgapet skolen etterlater.