Flere ribbeprodukter solgt som tynnribbe i butikker som Rema 1000 og Kiwi, viser seg å være sideflesk med lite bein, ifølge en sjekk utført av Nettavisen. TV 2-kokk Wenche Andersen kritiserer praksisen og mener det er villedende for forbrukerne.
Produktet er merket som 'tynnribbe' med stor skrift, mens 'sideflesk' er oppgitt med liten skrift. Tradisjonelt skal tynnribbe ha mye bein og ikke inneholde kotelettkam.
Det avsløres også at Nordfjords tynnribbe er tilsatt nesten fem prosent vann, også dette opplyst med liten skrift. Andersen understreker viktigheten av ærlig merking og at forbrukerne skal kunne stole på produsentene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Kjemiker og matinfluenser kritiserer lavpriskjeder for å selge kyllingfileter tilsatt vann, salt og tilsetningsstoffer. De mener forbrukerne betaler for vann og unødvendige ingredienser. First Price og Xtra sine frosne kyllingfileter inneholder kun henholdsvis 87 % og 83 % kylling. Meny har solgt kyllinglår med karragenan. Rema 1000 tilbyr kyllingfilet uten tilsetningsstoffer, men dyrere. NorgesGruppen og Coop lover å fjerne tilsatt vann og salt innen 2025.
20 dager siden
Rema 1000 anklages for villedende markedsføring av Jarlsberg-ost og Nordfjord-bacon, der større «partivarer» viste seg å være dyrere per kilo enn mindre varianter eller konkurrerende produkter. Dagligvareekspert omtaler det som et «luretilbud», mens Forbrukerrådet påpeker at slik praksis kan være ulovlig. Rema 1000 begrunner markedsføringen med at de viser frem priskutt på enkeltprodukter, og at kunden selv kan velge. Etter at TV 2 tok kontakt, ble prisen på den aktuelle «partivaren» justert ned.
1 dag siden
En undersøkelse avslører store prisforskjeller på Coops egne merkevarer. Dette står i kontrast til Coops løfte om like lave priser i alle sine butikker.
1 måned siden
Forbrukerrådet kritiserer butikkene for manglende tydelighet rundt kilo- og literpriser, og mener de bryter prisopplysningsforskriften. Jurist Thomas Iversen påpeker at salgspris og enhetspris skal være like tydelige. Dagligvarekjedene Kiwi, Coop og Rema 1000 svarer at de følger regelverket så godt de kan, men at plassmangel på etikettene er en utfordring. Iversen advarer mot å presse grensene for langt, da det kan føre til ytterligere regulering.
1 måned siden
En kunde reagerte på at mørbrad-biffene han kjøpte hos Coop var mindre enn de 150 grammene som var oppgitt på pakken. TV 2 gjennomførte en stikkprøve i fire ulike Coop-butikker, og fant at ingen av biffene veide det de skulle. Gjennomsnittsvekten var 139 gram, noe som får en dagligvareekspert til å reagere. Han mener dette kan være et eksempel på «krympflasjon». Coop beklager hendelsen og sier at de vil ta tak i problemet med leverandøren.
4 dager siden
Rema 1000 får kritikk for sine nye elektroniske prisetiketter. Forbrukerrådet mener skriften er for liten, spesielt på enhetsprisen.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK for tidligere manglende fokus på dagligvarekjedenes profitt, men anerkjenner at «Debatten» nylig har satt søkelys på temaet. Det hevdes at norske forbrukere betaler for mye for mat, med unntak av enkelte kampanjevarer. Finansministeren fremstilles som lite oppdatert på dagligvarepriser. NorgesGruppen, som eier Kiwi, beskyldes for store prisøkninger kombinert med villedende reklame. Skribenten argumenterer for at NorgesGruppen burde utvise moderasjon for å bidra til lavere inflasjon og potensielt rentekutt.
4 måneder siden
Priskrigen i dagligvarebransjen har ført til at tynnribbe nå selges billigere enn hundemat. Lavpriskjedene Kiwi, Extra og Rema 1000 selger ribbe for 44,90 kr per kilo, noe som er under innkjøpspris. Dette er positivt for de med dårlig råd, men kan føre til overforbruk og matsvinn. Enkelte mener at hyppige tilbud er et problem og at jevne priser ville vært bedre. Dagligvarekjedene selv bekrefter at de selger ribbe med tap for å lokke kunder. De oppfordrer likevel kundene til å ikke handle mer enn de trenger.
2 måneder siden
Ernæringsekspert Maja Skogstad kritiserer Gilde og andre matvareprodusenter for å «sunnvaske» usunne produkter ved hjelp av helsepåstander og attraktive forpakninger. Hun fremhever bacon som et eksempel, der produkter med mindre fett ofte inneholder flere tilsetningsstoffer som røykaroma og stabilisatorer. Nortura, som eier Gilde og Prior, svarer at de jobber med å redusere prosesseringsgraden og tilsetningsstoffer, samtidig som de må balansere smak, kvalitet og mattrygghet. EUs forbud mot røykaroma på grunn av helsebekymringer tvinger produsentene til å finne alternative løsninger.
3 måneder siden
Det danske forbrukerombudet har kritisert kjøkkenutstyrsprodusentene Tefal og Eva Solo for villedende markedsføring av stekepanner. Selskapene har markedsført sine produkter som frie for det forbudte stoffet PFOA, men har likevel brukt andre fluorstoffer som PTFE i belegget. Forbrukerrådet Tænk anmeldte selskapene for denne praksisen i 2022, og påpeker at det er villedende å fremheve fraværet av PFOA når det er et generelt forbud mot stoffet. De fleste selskapene har nå fjernet den villedende markedsføringen etter kritikk fra forbrukerombudet. Forbrukerrådet understreker at PTFE i seg selv ikke er et problem med mindre stekepannen overopphetes.
2 måneder siden
Anneli Romberg (60) reagerte på at kjøttdeig var dyrere enn hamburger hos Kiwi, til tross for liten forskjell i innhold. Hun stusset også over at kjøttdeig av merket Folkets, som eies av Norgesgruppen, var dyrere enn Gilde sin kjøttdeig, selv om begge produseres av samme selskap. Romberg kritiserer mangelen på forbrukeropprør og mener politikerne ikke tar ansvar. Kiwi forklarer prisforskjellene med konkurranse, kampanjer og at de jobber for logiske priser.
1 måned siden
En Meny-butikk solgte Stranda spekeskinke i større pakker til en høyere kilopris enn mindre pakker, stikk motsatt av hva kundene forventer. Blogger Anders Nordstad påpekte at den dyreste pakken var feilaktig merket som et «Fast knallkjøp», noe han kritiserte som villedende. Kommunikasjonssjef i Meny, Nina Hynne, beklager feilen og forklarer at det har skjedd en glipp i prisingen i en enkeltbutikk. Hun lover å rette opp feilen umiddelbart og ser frem til å implementere et nytt prisverktøy som skal forhindre lignende feil i fremtiden.
1 måned siden
En Meny-butikk solgte Stranda spekeskinke i større pakker til en høyere kilopris enn mindre pakker, stikk motsatt av hva kundene forventer. Blogger Anders Nordstad påpekte at den dyreste pakken var feilaktig merket som et «Fast knallkjøp», noe han kritiserte som villedende. Kommunikasjonssjef i Meny, Nina Hynne, beklager feilen og forklarer at det har skjedd en glipp i prisingen i en enkeltbutikk. Hun lover å rette opp feilen umiddelbart og ser frem til å implementere et nytt prisverktøy som skal forhindre lignende feil i fremtiden.
29 dager siden
Forbrukerrådet har avdekket at et stort antall barnematprodukter i norske butikker ikke overholder Verdens helseorganisasjons (WHO) krav til ernæringsinnhold og markedsføring. I en ny rapport konkluderes det med at 38 av 43 undersøkte produkter har mangelfull eller villedende markedsføring, mens 20 bryter kravene til ernæring og ingredienser. Rådet retter også kritikk mot bruken av merkingen «uten tilsatt sukker», da produksjonsprosessen kan føre til dannelse av sukkerstoffer. Forbrukerrådet påpeker at mange produkter inneholder selgende ord og uttrykk som ikke er godkjente. Helsedirektoratet arbeider for tiden med nye kostråd, og Forbrukerrådet håper deres funn vil bidra til klarere retningslinjer for barnemat.
1 måned siden
Oskar Westerlins nye klesmerke Behrens møter kritikk for høye priser, bruk av syntetiske materialer og manglende åpenhet rundt produksjonen. Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender påpeker at merket gir misvisende informasjon om produktene, spesielt genserne som markedsføres som ullblandinger med minimalt ullinnhold, og krever åpenhet rundt leverandørlister. En TikTok-bruker har testet flere av plaggene og er lite imponert over kvaliteten. Westerlin har svart på kritikken via TikTok, hvor han erkjenner at det er rom for forbedring, spesielt når det gjelder materialvalg. Kritikken reiser spørsmål om influenceres ansvar for å fremme etisk og bærekraftig forbruk.