For mange matbutikker driver opp prisene i Norge

En overetablering av matbutikker, spesielt i norske byer, bidrar trolig til økte matvarepriser. I Oslo finnes det for eksempel flere Rema 1000-, Kiwi- og Meny-butikker innenfor en radius på 400 meter i områder med 10 000 innbyggere, noe som overgår behovet. Norge har 3 816 kjedetilknyttede matbutikker, noe som gir 6,9 butikker per 10 000 innbyggere, mens Sverige har under halvparten med 2,9 butikker per 10 000 innbyggere, til tross for dobbelt så mange innbyggere. Svenske butikker er i snitt dobbelt så store og har bedre utvalg.

Dagligvarekjedenes kostnader, inkludert innkjøp, distribusjon, leie, strøm og bemanning, er hoveddriverne for matvareprisene. Færre og større butikker kunne gitt stordriftsfordeler og lavere priser. Varehandelsekspert Odd Gisholt fra Handelshøyskolen BI forklarer at den høye butikktettheten skyldes beinhard konkurranse mellom de ti matvarekjedene, inkludert Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop, som kjemper om markedsandeler og de beste lokalene. Dette fører til at kjeder aksepterer lav inntjening i enkelte butikker.

Stein Erik Hagen, grunnlegger av Rimi, uttalte i 2019 at «En ekstrem overetablering i Norge gir dyrere varer». Forbrukernes krav om nærhet og lange åpningstider, ofte til klokken 23 eller 24, bidrar også til økte kostnader for butikkene. Konkurranseklagenemnda har nylig fastslått at konkurransen mellom de tre store aktørene, som eier 95 prosent av bransjen, har vært for lav og bidratt til høyere priser. Forbrukere kan bidra til å presse prisene ned ved å akseptere lengre avstand til butikken og handle mer planlagt, noe som også kan redusere matsvinn.