Artikkelen kritiserer bruken av personlighetstester i rekruttering, til tross for økende popularitet i Norge siden 1970-tallet. Forfatteren hevder at disse testene i liten grad kan forutsi jobbprestasjon, med den mest prediktive faktoren, planmessighet, som kun forklarer rundt fire prosent av prestasjonen. Tester kritiseres for varierende kvalitet, dårlig reproduserbarhet, og uenighet blant forskere om hva personlighet er.

Jobbsøkere kan også manipulere testresultater, noe som ytterligere reduserer testenes nytteverdi. Artikkelen påpeker at arbeidsgivere ofte favoriserer visse personlighetstrekk, som ekstroversjon, uten solid faglig grunnlag.

Selv om personlig egnethet er relevant, er tester for simplistiske for komplekse mennesker. Forfatteren anbefaler å droppe dyre kommersielle tester til fordel for strukturerte intervjuer, som har vist seg å være langt mer effektive for å vurdere kandidaters egnethet.