Totalt 755 artikler.
Russland har modifisert sine ballistiske Iskander-M og Khinzhal-raketter, noe som gjør dem mer effektive mot Ukrainas Patriot-luftforsvar. Dette har ført til en betydelig nedgang i Ukrainas avskjæringsrate for ballistiske missiler, fra 37 prosent i august til 6 prosent i september. Eksperter kaller det en «game changer» og forventer økte angrep mot kritisk infrastruktur.
Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, advarer om Russlands tydelig økte risikovilje i hybridkrigføring siden 2022. Dette inkluderer etterretningsoperasjoner og sabotasjeaksjoner, med mål om å svekke europeisk støtte til Ukraina. Han oppfordrer til å avvente fakta før konklusjoner trekkes om droneobservasjoner.
Norge opplever en syvdobling i ankomster av unge ukrainske menn (18-22 år) som søker flyktningstatus, med 700 i september. Dette skaper debatt om Norges asylpolitikk, da Ukraina trenger sine unge menn til gjenoppbygging og totalforsvar, og norske kommuner sliter med kapasiteten.
Ukrainske droneangrep har siden januar rammet 21 av Russlands 38 største oljeraffinerier, noe som skader eksporten og driver opp drivstoffprisene i landet. Dette påvirker Russlands krigsøkonomi, som er avhengig av oljeinntekter, og Kreml har forlenget eksportforbud for å stabilisere markedet.
Vladimir Putin truer med flere aksjoner mot ukrainske atomkraftverk etter påstander om angrep nær Zaporizjzja og et russisk angrep mot strømnettet ved Tsjornobyl. Dette har ført til strømbrudd og øker risikoen for stråleulykker, noe som vekker internasjonal bekymring for atomsikkerheten.
UDI oppretter 750 nye mottaksplasser for ukrainske flyktninger, hvorav 150 er umiddelbart klare. Dette skyldes en syvdobling i ankomster av ukrainske menn (18-22 år) etter en lovendring i Ukraina. Økningen legger press på Råde ankomstsenter og krever rask kapasitetsøkning nasjonalt.
Tsjekkerne stemmer denne helgen, og milliardæren Andrej Babiš, leder av partiet ANO, er favoritt til å bli statsminister igjen. Hans retorikk, som inkluderer å stoppe våpenleveranser til Ukraina, kan endre Tsjekkias forhold til EU og Nato.
Danmarks militære etterretningssjef Thomas Ahrenkiel hevder Russland fører hybridkrig mot Danmark, med krigsskip som sikter våpen mot danske fartøy i stredene. Han advarer om høy sabotasjerisiko, mens forsvarsministeren nedtoner direkte militær trussel, men oppfordrer til beredskap.
Antall unge ukrainske menn i alderen 18-22 år som søker beskyttelse i Norge, økte til 700 i september. Fremskrittspartiet krever at disse mennene sendes hjem, mens regjeringen avviser forslaget og UDI oppretter nye mottaksplasser.
Flertallet i FNs Luftfartstilsyn (ICAO) avviste Russlands forsøk på å gjenvinne en styreplass, med 87 stemmer mot nødvendige 93. Avvisningen skyldes Russlands handlinger som gjør luftfarten utrygg, inkludert jamming og droneaktivitet. Dette understreker det internasjonale samfunnets bekymring for flysikkerheten.
UDI melder om en sjudobling av ukrainske menn mellom 18 og 22 år som har kommet til Norge i september, etter at Ukraina opphevet utreiseforbudet. Fremskrittspartiet krever at disse mennene sendes hjem for å kjempe for sitt land, mens regjeringen avviser kutt i ytelser og forbereder flere mottaksplasser.
USA vil trolig ikke levere langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina, ifølge amerikanske kilder, men president Trump har godkjent deling av ny etterretning om russisk infrastruktur. Dette skal svekke Kremls inntekter og unngå eskalering, mens europeiske allierte kan vurdere andre langtrekkende våpen.
Ungarns statsminister Viktor Orbán advarer EU mot å starte medlemskapsforhandlinger med Ukraina, og kaller det å "starte krig". Han møter sterk motstand fra andre EU-ledere, som fastholder sin strategi for Ukrainas fremtidige EU-medlemskap. Orbán har tidligere blokkert EU- og NATO-støtte til Ukraina.
Polens statsminister Donald Tusk advarer europeiske statsledere om at Europa befinner seg i en krig, ikke en førkrigsperiode, under et toppmøte i København. Han viser til Russlands hybridtrusler og understreker at Europas fremtid står på spill dersom Ukraina taper.
Russlands president Vladimir Putin spøkte torsdag kveld i Sotsji om danske droneanklager, og hevdet hysteriet avleder fra vestlige problemer. Dette skjer etter en rekke droneobservasjoner over danske flyplasser, som har ført til et sivilt droneforbud og internasjonale reaksjoner.
Vladimir Putin advarte Europa mot provokasjon under en tale på Valdaj Diskusjonsforum i Sochi, hvor han avviste påstander om et nært forestående angrep på NATO. Han hevdet europeiske ledere skaper hysteri og understreket at Russland vil svare raskt på militære utfordringer.
Russlands president Vladimir Putin hevdet torsdag på et russisk forum at landet ikke vil angripe Nato. Han advarte samtidig Europa mot provokasjoner og beskyldte dem for å piske opp krigshysteri og manglende fred i Ukraina.
President Vladimir Putin uttalte torsdag i Sotsji at Russland vil svare raskt på europeisk provokasjon, men avviste intensjoner om å angripe NATO. Han hevdet Europa er ansvarlig for manglende fred i Ukraina og så et «lys i enden av tunnelen» for Trumps Gaza-forslag.
Den norske professoren Glenn Diesen er til stede på Valdaj Diskusjonsforum i Sotsji, hvor han venter på Vladimir Putins tale. Diesen, som er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, har tidligere blitt anklaget for å spre russisk propaganda.
Kreml advarer USA om at levering av langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina vil føre til en farlig eskalering. Uttalelsen kommer etter at Ukrainas president Zelenskyj har bedt USA om å selge slike raketter til europeiske land for videreforsendelse. USA vurderer forespørslene, og president Trump tar den endelige beslutningen.