Totalt 11 artikler.
USA vurderer å sende langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina, noe som møter sterk advarsel fra Russland. President Vladimir Putin hevder en slik beslutning vil ødelegge den positive utviklingen i forholdet mellom landene. Dette kan føre til en ny alvorlig runde med spenninger.
Tre år etter fullskalainvasjonen i Ukraina viser Russlands økonomi uventet motstandskraft, stikk i strid med vestlige spådommer om kollaps. Landet omgår sanksjoner og investerer tungt i militæret, noe som skaper en kunstig vekst drevet av krigsutgifter.
Ukrainske droneangrep har siden januar rammet 21 av Russlands 38 største oljeraffinerier, noe som skader eksporten og driver opp drivstoffprisene i landet. Dette påvirker Russlands krigsøkonomi, som er avhengig av oljeinntekter, og Kreml har forlenget eksportforbud for å stabilisere markedet.
USA vil trolig ikke levere langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina, ifølge amerikanske kilder, men president Trump har godkjent deling av ny etterretning om russisk infrastruktur. Dette skal svekke Kremls inntekter og unngå eskalering, mens europeiske allierte kan vurdere andre langtrekkende våpen.
Finske myndigheter tiltaler kapteinen og to styrmenn fra tankskipet «Eagle S» for å ha kuttet fem undersjøiske kabler i Finskebukta i romjulen. Saken er den første i sitt slag i et NATO-land og belyser utfordringene med Russlands «skyggeflåte» og hybride operasjoner.
Kreml advarer USA om at levering av langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina vil føre til en farlig eskalering. Uttalelsen kommer etter at Ukrainas president Zelenskyj har bedt USA om å selge slike raketter til europeiske land for videreforsendelse. USA vurderer forespørslene, og president Trump tar den endelige beslutningen.
Russlands president Vladimir Putin har signert et dekret som beordrer innkalling av 135.000 vernepliktige borgere den kommende høsten. Dette kommer i tillegg til 160.000 innkalt tidligere i år, og bidrar til en betydelig økning i landets hærstyrke siden 2022.
Det EU-vennlige partiet PAS vant valget i Moldova med nesten halvparten av stemmene, mens det prorussiske partiet BEP fikk over 24 prosent. Valget ble sett på som en kamp mellom Europa og Russland, preget av anklager om russisk innblanding.
En russisk diplomat skal ha fortalt europeiske kolleger at nylige krenkelser av europeisk luftrom er en bevisst hevn for ukrainske angrep mot Krym-halvøya. Russland anklager NATO for å muliggjøre disse angrepene, noe som fører til en advarsel fra europeiske diplomater om nedskyting av russiske fly.
Kreml reagerer kraftig på vestlige uttalelser om muligheten for å skyte ned russiske fly som krenker NATO-luftrom. Kreml-talsmann Dmitrij Peskov kaller dette en «alvorlig eskalering» og farlig. Dette kommer etter at russiske MiG-jagerfly krenket Estlands luftrom forrige uke.
Et russisk krigsskip, «Aleksandr Shabalin», ble denne uken funnet av Ekstra Bladet nær dansk farvann med sporingssystemet AIS skrudd av. Dette skjedde samtidig med droneobservasjoner over danske flyplasser og militære anlegg.