Totalt 93 artikler.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer om at Natos nye luftoperasjonssenter i Bodø er et mål for russisk etterretning. Enhetsleder Alexander Vandbakk i PST Nordland uttaler at Russland vil forsøke å rekruttere kilder for å få informasjon om anlegget. Russlands ambassade avfeier påstandene som nonsens.
Natos nye luftoperasjonssenter, CAOC Bodø, åpner 10. oktober i Bodø, og PST advarer om at det er et mål for russisk etterretning. Russlands ambassade avviser påstandene som «nonsens» og ser Natos militære forberedelser som en trussel mot egen sikkerhet.
Norske F-35 kampflygere startet mandag et skarpt oppdrag i Poznan, Polen, for å beskytte polsk og Nato-luftrom. Styrken samarbeider med nederlandske F-35-fly og er forberedt på å håndtere grensekrenkelser og «lekkasjer» fra ukrainsk luftrom.
Litauens tidligere forsvarsminister Rasa Juknevičienė hevder russiske hybridangrep tester Vesten og bringer verden nærmere tredje verdenskrig. Hun kritiserer Natos respons og understreker behovet for en tøffere konfrontasjon med Putin, samt full støtte til Ukraina.
Jens Stoltenberg, tidligere Nato-sjef, identifiserer i et Nettavisen-intervju to store feil fra sin tiårige periode: for sen tilbaketrekning fra Afghanistan og utilstrekkelig militær støtte til Ukraina. Han hevder at mer tidlig støtte til Ukraina i beste fall kunne avverget krigen eller redusert Russlands okkupasjon.
Jens Stoltenbergs nye bok «På min vakt» lanseres, og han diskuterer følsomme temaer som Ukraina-krigen. Han foreslår å vurdere løsninger der Russland midlertidig kontrollerer deler av ukrainsk territorium, med henvisning til Finlands historie. Boken beskriver også hans utfordringer med internasjonale ledere.
Norge står overfor en betydelig dronetrussel, spesielt fra ukjente aktører ved sivile flyplasser, ifølge ekspert Ole Jørgen Maaø. Han advarer om at landet mangler tilstrekkelig beredskap og at ansvaret for å håndtere slike hendelser faller mellom politi og forsvar.
Til tross for Putins benektelser, diskuterer artikkelen Russlands mulige fremtidige angrepsmønstre og Europas frykt for hybridkrigføring. Potensielle mål som Georgia og Moldova, samt NATOs østlige flanke, belyses i lys av «Gerasimov-doktrinen» og økt russisk militarisering.
Et massivt russisk drone- og rakettangrep rammet Ukraina natt til søndag, med over 50 raketter og rundt 500 droner. Angrepene førte til flere drepte og skadde, samt skader på energiinfrastruktur i flere regioner, og utløste flyalarmer over hele landet.
Russland angrep Vest-Ukraina med droner og raketter natt til onsdag, spesielt rettet mot Lviv nær den polske grensen. Som respons sendte Polen kampfly på vingene og satte luftvern i høy beredskap, mens Vilnius lufthavn stengte midlertidig.
Dansk etterretning (FE) advarer i ny trusselvurdering om eskalerende russisk hybridkrigføring mot Danmark og Nato. Rapporten fremhever en skjerpet sikkerhetssituasjon med militære provokasjoner og sabotasjetrusler. Dette indikerer en konflikt der Russland bruker virkemidler under terskelen for væpnet krig.
Russland angrep Vest-Ukraina med droner og raketter natt til onsdag, noe som førte til at Polen sendte kampfly på vingene. En person er bekreftet omkommet i Zaporizhzhia, og det var flyalarmer over hele Ukraina.
Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant, mener Donald Trumps utenrikspolitikk kan føre til at USA styres mer fra Moskva, Beijing og Tel Aviv enn fra Washington. Han kritiserer Trumps manglende alliansebygging og naive tilnærming til diktatorer, noe som ifølge eksperter svekker USAs globale posisjon og truer demokratiet internt.
Andrej Babiš' parti ANO vant parlamentsvalget i Tsjekkia med 35,5 prosent, og han er klar for comeback som statsminister. Hans retur kan skape utfordringer for EU, spesielt angående støtten til Ukraina og klimapolitikken, og han sammenlignes med Donald Trump.
Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, advarer om Russlands tydelig økte risikovilje i hybridkrigføring siden 2022. Dette inkluderer etterretningsoperasjoner og sabotasjeaksjoner, med mål om å svekke europeisk støtte til Ukraina. Han oppfordrer til å avvente fakta før konklusjoner trekkes om droneobservasjoner.
Flere droneobservasjoner har stengt flyplasser i Norge og Danmark, og Danmarks statsminister Mette Fredriksen hevder hybridkrigen har rammet Europa. Eksperter advarer om dronenes trusselpotensial for etterretning og våpen, mens PST nedtoner bekymringen for norske hendelser.
Tsjekkerne stemmer denne helgen, og milliardæren Andrej Babiš, leder av partiet ANO, er favoritt til å bli statsminister igjen. Hans retorikk, som inkluderer å stoppe våpenleveranser til Ukraina, kan endre Tsjekkias forhold til EU og Nato.
Danmarks etterretningstjeneste (FE) presenterte fredag en ny trusselvurdering som advarer om høy risiko for sabotasje mot militæret. Forsvarsminister Troels Lund Poulsen uttaler at Russland fører en hybridkrig mot Nato og Vesten, og FE forventer at denne trusselen vil øke i årene som kommer.
Flertallet i FNs Luftfartstilsyn (ICAO) avviste Russlands forsøk på å gjenvinne en styreplass, med 87 stemmer mot nødvendige 93. Avvisningen skyldes Russlands handlinger som gjør luftfarten utrygg, inkludert jamming og droneaktivitet. Dette understreker det internasjonale samfunnets bekymring for flysikkerheten.
USA vil trolig ikke levere langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina, ifølge amerikanske kilder, men president Trump har godkjent deling av ny etterretning om russisk infrastruktur. Dette skal svekke Kremls inntekter og unngå eskalering, mens europeiske allierte kan vurdere andre langtrekkende våpen.