Totalt 17 artikler.
En kommentarartikkel hevder at Ap og Frp er enige om behovet for en stram innvandringspolitikk, til tross for retoriske forskjeller. Målet er å sikre bedre integrering og unngå sosiale spenninger, som sett i andre europeiske land. Artikkelen argumenterer for en politikk som er streng på innvandring og raus på integrering.
Frp og Høyre oppfordrer bykommuner på Østlandet til å si nei til å bosette flere flyktninger i 2026. Dette skyldes utfordringer med økte sosialutgifter og sekundærflytting fra andre deler av landet. Regjeringen erkjenner presset og har bedt Østfold om færre bosettinger.
Storbritannias planlagte asylreform, inspirert av Danmark, har utløst debatt om Norges innvandringspolitikk. FrP krever lignende innstramminger for å unngå en for stor tilstrømming, mens Arbeiderpartiet mener dagens system er tilstrekkelig.
Storbritannias innenriksminister Shabana Mahmood varsler omfattende reformer i asyl- og flyktningpolitikken, inkludert trussel om visumforbud mot Angola, Namibia og DR Kongo. Tiltakene, som er inspirert av Trump-politikk, skal redusere ulovlig innvandring og gjøre Storbritannia mindre attraktivt for asylsøkere. Frp frykter dette vil øke innvandringen til Norge.
Nye tall viser at lav sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere koster Norge 58,8 milliarder kroner årlig. Kun hver tredje i enkelte grupper er i heltidsjobb, ifølge Frp-bestilte SSB-tall. Dette utgjør en betydelig økonomisk utfordring for samfunnet.
Ukrainas forsvarsminister Denys Sjmyhal forsvarer ordningen som lar unge menn reise ut av landet, etter at over 1500 ukrainere mellom 18 og 22 år kom til Norge i september og oktober. Han hevder mange vil komme hjem og takker Norge for velkomsten, mens Frp ber regjeringen stramme inn.
Antallet unge ukrainske menn (18-22 år) som søker beskyttelse i Norge har doblet seg etter at Ukraina åpnet grensene i august. Frp krever innstramming i flyktningpolitikken, mens regjeringen foreløpig ikke planlegger endringer. Dette skaper debatt om forsvarsevne og arbeidsmangel i Ukraina.
Fremskrittspartiet foreslår et forbud mot burka og niqab i offentlige rom i Norge, inspirert av et lignende svensk forslag fra Kristdemokraterna. Partiet begrunner forslaget med at plaggene symboliserer kvinneundertrykkelse og bryter ned tillit i samfunnet. Justisministeren er åpen for å vurdere et slikt forslag, mens Den europeiske menneskerettighetsdomstolen tidligere har godkjent et fransk forbud.
En NRK-kartlegging viser at over 1400 ansatte i Norges fylkeskommuner tjener mer enn én million kroner årlig, med to fylkeskommunedirektører som har over to millioner i lønn. Dette vekker sterke politiske reaksjoner, spesielt da flere tjener mer enn statsministeren, mens fylkeskommunene forsvarer lønningene med ansvar og markedskonkurranse.
UDI-tall viser at 21.086 ukrainske menn (18-60 år) har fått kollektiv beskyttelse i Norge siden 2022. Dette utgjør hver femte ukrainer med beskyttelse, og Fremskrittspartiet ønsker å tvangsreturnere menn uten fritak fra militærtjeneste.
FrP advarer mot at barn sendes til Norge som enslige asylsøkere for å muliggjøre familiegjenforening. Eksperter bekrefter praksisen, som FrP mener undergraver asylinstituttet og utsetter barn for farefulle reiser.
Norske aviser dekker mandag flere politiske saker. Stortinget varsler omkamp om elektrifisering av Haltenbanken, der et nytt flertall vil stoppe kraft fra land. Samtidig debatteres kommuneøkonomi og KrFs Gaza-linje.
Norsk økonomi preges av debatter rundt skatteamnesti og kommuneøkonomi, samt en potensiell omkamp om elektrifisering av oljefelt. Samtidig selger en eiendomskonge ut leiligheter grunnet skattepolitikk, og Finanstilsynet kan få utvidet makt mot innsidehandel.
Norske kommuner står overfor en historisk dårlig økonomi, med 27 kommuner allerede på ROBEK-listen og anslag om opptil 100 innen 2027. Dette preger debatten mellom Frp, som kritiserer regjeringen, og kommunalminister Skjæran, som lover mer frihet og forutsigbare rammer.
Norge opplever en syvdobling i ankomster av unge ukrainske menn (18-22 år) som søker flyktningstatus, med 700 i september. Dette skaper debatt om Norges asylpolitikk, da Ukraina trenger sine unge menn til gjenoppbygging og totalforsvar, og norske kommuner sliter med kapasiteten.
Antall unge ukrainske menn i alderen 18-22 år som søker beskyttelse i Norge, økte til 700 i september. Fremskrittspartiet krever at disse mennene sendes hjem, mens regjeringen avviser forslaget og UDI oppretter nye mottaksplasser.
UDI melder om en sjudobling av ukrainske menn mellom 18 og 22 år som har kommet til Norge i september, etter at Ukraina opphevet utreiseforbudet. Fremskrittspartiet krever at disse mennene sendes hjem for å kjempe for sitt land, mens regjeringen avviser kutt i ytelser og forbereder flere mottaksplasser.