Totalt 20 artikler.
Russland har startet en ny offensiv i Ukraina, der de bruker små team, glidebomber og luftoperasjoner for å trenge gjennom frontlinjen. Ukraina er sårbar for disse angrepene grunnet mangel på artilleri og stor avhengighet av droner. Landet risikerer også å gå tom for penger.
President Trump avviser å gi Tomahawk-missiler til Ukraina nå, selv etter at Pentagon har konkludert med at det ikke vil svekke amerikanske lagre. Han holder imidlertid døren åpen for å endre mening. Ukrainas president Zelenskyj ønsker missilene for angrep dypt inne i Russland.
Pentagon har konkludert med at USA kan sende Tomahawk-missiler til Ukraina uten å svekke egne lagre. Avgjørelsen ligger nå hos president Donald Trump, mens Ukraina ønsker missilene for angrep dypt inne i Russland, noe som har skapt uro i Russland og Belarus.
Russland hevder å ha testet sitt atomdrevne kryssermissil Burevestnik i 15 timer fra Novaja Semlja, en test bekreftet av norsk etterretning. Missilet, som kjøles med luft og avgir radioaktivitet, vekker bekymring for utslipp og ustabilitet, spesielt etter en tidligere ulykke i 2019.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kunngjorde sammen med Sveriges statsminister Ulf Kristersson at Ukraina vil kjøpe opptil 150 svenske Jas 39 Gripen E kampfly. Forsvarseksperter mener flytypen passer Ukraina godt, men leveringene forventes å ta flere år og er del av en langsiktig forsvarsplan.
Ifølge svensk TV 4 kan Sverige selge opptil 120 moderne JAS 39 Gripen E-kampfly til Ukraina. Dette vil være en enorm bestilling som kan konsolidere Ukrainas flyvåpen, men integreringen vil ta tid.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møter Donald Trump i Det hvite hus fredag for å be om Tomahawk-missiler. Missilene, med 2500 km rekkevidde, kan nå mål dypt i Russland, noe Russland har advart mot. Møtet følger en telefonsamtale mellom Trump og Putin, som avtalte et snarlig møte i Budapest.
Putins talsmann Dmitrij Peskov uttrykker «ekstrem bekymring» over mulige amerikanske Tomahawk-raketter til Ukraina. Russland advarer mot eskalering og antyder atomstridshoder, mens en norsk ekspert ser våpnene som et viktig strategisk bidrag for Ukraina.
Ukraina utvikler og produserer kryssermissilet «Flamingo» med lang rekkevidde og kraftig stridshode. Militæranalytikere mener Ukraina kan bruke disse til å gjengjelde russiske angrep på energiinfrastruktur, med mål om avskrekking. Dette kan føre til en «øye-for-øye»-strategi mot Moskva.
Flere forsvarseksperter diskuterer om Nato bør skyte ned russiske fly og droner som krenker luftrommet, som svar på økt hybridkrigføring. Debatten handler om å vise makt uten å eskalere konflikten, da Russland antas å være mer desperat.
Donald Trump signaliserer en mulig endring i USAs holdning til salg av Tomahawk-missiler til Ukraina. Eksperter mener de langtrekkende våpnene kan tvinge Russland til forhandlingsbordet ved å ramme strategiske mål dypt inne i landet.
Ukraina vurderer å motta Tomahawk-kryssermissiler fra USA, som potensielt kan nå 1600-1900 militære mål i Russland. Dette kan styrke Ukrainas forsvar mot intensiverte russiske angrep på kritisk infrastruktur. Samtidig masseproduserer Ukraina sitt eget langtrekkende missil, FP-5 Flamingo, for å redusere avhengigheten av utenlandsk støtte.
En video viser en russisk fiberoptisk drone som angriper et ukrainsk militærkjøretøy i Kramatorsk, 20 kilometer fra frontlinjen. Dette understreker at områder langt bak fronten ikke lenger er trygge, noe som skaper utfordringer for logistikk og soldatenes psykologiske helse.
Russland har modifisert sine ballistiske Iskander-M og Khinzhal-raketter, noe som gjør dem mer effektive mot Ukrainas Patriot-luftforsvar. Dette har ført til en betydelig nedgang i Ukrainas avskjæringsrate for ballistiske missiler, fra 37 prosent i august til 6 prosent i september. Eksperter kaller det en «game changer» og forventer økte angrep mot kritisk infrastruktur.
Forsvaret bekrefter en økning i mulige droneobservasjoner ved militære anlegg i Nordland, Troms og Finnmark den siste tiden. Oberstløytnant Vegard Finstad fra FOH sier observasjonene har økt, men understreker mangel på konkrete bevis.
Ukraina hevder å ha skutt ned et russisk Mi-8 helikopter med en drone i Donetsk fylke, den første videobekreftede nedskytingen av sitt slag. Hendelsen reiser spørsmål om dette er en ny taktikk eller et enkeltstående tilfelle i krigen.
Flere droneobservasjoner i Nord-Norge og Trøndelag har ført til politietterforskning og flyrestriksjoner. En forsvarsekspert antyder at hendelsene kan være en koordinert kampanje mot Norge. Politiet oppfordrer publikum til å melde fra om mistenkelig droneaktivitet.
Flere russiske luftromskrenkelser i Polen og Estland har ført til debatt om Natos respons. Eksperter advarer om at alliansens passivitet kan oppmuntre Russland til ytterligere aggresjon, og foreslår sterkere mottiltak.
En russisk diplomat skal ha fortalt europeiske kolleger at nylige krenkelser av europeisk luftrom er en bevisst hevn for ukrainske angrep mot Krym-halvøya. Russland anklager NATO for å muliggjøre disse angrepene, noe som fører til en advarsel fra europeiske diplomater om nedskyting av russiske fly.
Et russisk krigsskip, Aleksandr Shabalin, ligger i Storebælt nær Danmark, samtidig som droneaktivitet er rapportert ved danske flyplasser. Luftmaktekspert Lars Peder Haga tviler på en direkte forbindelse mellom skipet og dronene. Situasjonen skaper usikkerhet og spekulasjoner om hvem som står bak.