Totalt 40 artikler.
Litauens tidligere forsvarsminister Rasa Juknevičienė hevder russiske hybridangrep tester Vesten og bringer verden nærmere tredje verdenskrig. Hun kritiserer Natos respons og understreker behovet for en tøffere konfrontasjon med Putin, samt full støtte til Ukraina.
USA vurderer å sende langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina, noe som møter sterk advarsel fra Russland. President Vladimir Putin hevder en slik beslutning vil ødelegge den positive utviklingen i forholdet mellom landene. Dette kan føre til en ny alvorlig runde med spenninger.
Tre år etter fullskalainvasjonen i Ukraina viser Russlands økonomi uventet motstandskraft, stikk i strid med vestlige spådommer om kollaps. Landet omgår sanksjoner og investerer tungt i militæret, noe som skaper en kunstig vekst drevet av krigsutgifter.
Til tross for Putins benektelser, diskuterer artikkelen Russlands mulige fremtidige angrepsmønstre og Europas frykt for hybridkrigføring. Potensielle mål som Georgia og Moldova, samt NATOs østlige flanke, belyses i lys av «Gerasimov-doktrinen» og økt russisk militarisering.
Dansk etterretning (FE) advarer i ny trusselvurdering om eskalerende russisk hybridkrigføring mot Danmark og Nato. Rapporten fremhever en skjerpet sikkerhetssituasjon med militære provokasjoner og sabotasjetrusler. Dette indikerer en konflikt der Russland bruker virkemidler under terskelen for væpnet krig.
Et russisk droneangrep traff lørdag en togstasjon i Sumy-regionen, hvor 30 personer ble skadet. Sjefforsker Kristian Åtland ved FFI mener Russland bevisst rammer sivile og sivil infrastruktur for å gjøre Ukraina ulevelig til vinteren. Ukrainas president Zelenskyj ber USA og Europa om handling.
Storbritannias tidligere forsvarsminister Ben Wallace mener ødeleggelsen av Kertsjbroen er nøkkelen for å stoppe Vladimir Putins krigføring i Ukraina. Han argumenterer for at broen er et symbol på Putins ego og at dens fall vil gjøre Krym ubeboelig, noe som krever langtrekkende våpen som Taurus-missiler.
Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant, mener Donald Trumps utenrikspolitikk kan føre til at USA styres mer fra Moskva, Beijing og Tel Aviv enn fra Washington. Han kritiserer Trumps manglende alliansebygging og naive tilnærming til diktatorer, noe som ifølge eksperter svekker USAs globale posisjon og truer demokratiet internt.
Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, advarer om Russlands tydelig økte risikovilje i hybridkrigføring siden 2022. Dette inkluderer etterretningsoperasjoner og sabotasjeaksjoner, med mål om å svekke europeisk støtte til Ukraina. Han oppfordrer til å avvente fakta før konklusjoner trekkes om droneobservasjoner.
Vladimir Putin truer med flere aksjoner mot ukrainske atomkraftverk etter påstander om angrep nær Zaporizjzja og et russisk angrep mot strømnettet ved Tsjornobyl. Dette har ført til strømbrudd og øker risikoen for stråleulykker, noe som vekker internasjonal bekymring for atomsikkerheten.
Russlands president Vladimir Putin spøkte om droneflygingene over Danmark, som Russland tidligere har nektet for å stå bak. Seniorforskere tolker uttalelsen som en del av hybridkrigføring, ment for å skape usikkerhet. Samtidig etterforsker Frankrike et russisk-tilknyttet skip mistenkt for droneaktivitet.
Russlands president Vladimir Putin spøkte torsdag kveld i Sotsji om danske droneanklager, og hevdet hysteriet avleder fra vestlige problemer. Dette skjer etter en rekke droneobservasjoner over danske flyplasser, som har ført til et sivilt droneforbud og internasjonale reaksjoner.
Vladimir Putin advarte Europa mot provokasjon under en tale på Valdaj Diskusjonsforum i Sochi, hvor han avviste påstander om et nært forestående angrep på NATO. Han hevdet europeiske ledere skaper hysteri og understreket at Russland vil svare raskt på militære utfordringer.
Finske myndigheter tiltaler kapteinen og to styrmenn fra tankskipet «Eagle S» for å ha kuttet fem undersjøiske kabler i Finskebukta i romjulen. Saken er den første i sitt slag i et NATO-land og belyser utfordringene med Russlands «skyggeflåte» og hybride operasjoner.
Russlands president Vladimir Putin hevdet torsdag på et russisk forum at landet ikke vil angripe Nato. Han advarte samtidig Europa mot provokasjoner og beskyldte dem for å piske opp krigshysteri og manglende fred i Ukraina.
President Vladimir Putin uttalte torsdag i Sotsji at Russland vil svare raskt på europeisk provokasjon, men avviste intensjoner om å angripe NATO. Han hevdet Europa er ansvarlig for manglende fred i Ukraina og så et «lys i enden av tunnelen» for Trumps Gaza-forslag.
Den norske professoren Glenn Diesen er til stede på Valdaj Diskusjonsforum i Sotsji, hvor han venter på Vladimir Putins tale. Diesen, som er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, har tidligere blitt anklaget for å spre russisk propaganda.
Kreml advarer USA om at levering av langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina vil føre til en farlig eskalering. Uttalelsen kommer etter at Ukrainas president Zelenskyj har bedt USA om å selge slike raketter til europeiske land for videreforsendelse. USA vurderer forespørslene, og president Trump tar den endelige beslutningen.
Høyres nye stortingsrepresentant Amalie Gunnufsen uttaler at ikke all kristendom er bra, og distanserer seg fra konservative kristne strømninger. Hun mener debatten om en kristen høyrebølge er konstruert, men har selv konservative synspunkter på likestilling og familiepolitikk.
NTNU-forsker Trygve Brautaset hevder reversering av aldring ikke lenger er science fiction, med milliardærer og statsledere som investerer i og diskuterer teknologien. Fremskritt innen genredigering, stamceller og KI driver utviklingen, men reiser store etiske spørsmål om samfunnskonsekvenser og tilgang.