Russisk angrep mot Lviv: To døde, Polen sendte kampfly
To personer omkom i et russisk angrep mot Lviv vest i Ukraina natt til søndag. Polen sendte kampfly på vingene for å beskytte sitt luftrom, mens flyalarmen gikk i hele Ukraina.
Totalt 146 artikler.
To personer omkom i et russisk angrep mot Lviv vest i Ukraina natt til søndag. Polen sendte kampfly på vingene for å beskytte sitt luftrom, mens flyalarmen gikk i hele Ukraina.
Russland angrep Vest-Ukraina med droner og raketter natt til onsdag, spesielt rettet mot Lviv nær den polske grensen. Som respons sendte Polen kampfly på vingene og satte luftvern i høy beredskap, mens Vilnius lufthavn stengte midlertidig.
Dansk etterretning (FE) advarer i ny trusselvurdering om eskalerende russisk hybridkrigføring mot Danmark og Nato. Rapporten fremhever en skjerpet sikkerhetssituasjon med militære provokasjoner og sabotasjetrusler. Dette indikerer en konflikt der Russland bruker virkemidler under terskelen for væpnet krig.
Russland angrep Vest-Ukraina med droner og raketter natt til onsdag, noe som førte til at Polen sendte kampfly på vingene. En person er bekreftet omkommet i Zaporizhzhia, og det var flyalarmer over hele Ukraina.
Et russisk droneangrep traff lørdag en togstasjon i Sumy-regionen, hvor 30 personer ble skadet. Sjefforsker Kristian Åtland ved FFI mener Russland bevisst rammer sivile og sivil infrastruktur for å gjøre Ukraina ulevelig til vinteren. Ukrainas president Zelenskyj ber USA og Europa om handling.
Storbritannias tidligere forsvarsminister Ben Wallace mener ødeleggelsen av Kertsjbroen er nøkkelen for å stoppe Vladimir Putins krigføring i Ukraina. Han argumenterer for at broen er et symbol på Putins ego og at dens fall vil gjøre Krym ubeboelig, noe som krever langtrekkende våpen som Taurus-missiler.
Milliardær Andrej Babis og hans populistiske parti ANO leder klart med 36 prosent etter valget i Tsjekkia. Han har tidligere vært statsminister og går mot en knusende valgseier, med løfter om å redusere støtten til Ukraina.
Silvana Zuleva og Odd Arild Ågedal fra Norwacs legeteam beskriver fire uker i Gaza som «verre enn krig». De jobbet ved Nasser-sykehuset, som var overfylt med tusen pasienter og manglet utstyr. De rapporterer om målrettede skuddskader fra matutdelinger og en totalt ødelagt infrastruktur.
Andrej Babiš' parti ANO vant parlamentsvalget i Tsjekkia med 35,5 prosent, og han er klar for comeback som statsminister. Hans retur kan skape utfordringer for EU, spesielt angående støtten til Ukraina og klimapolitikken, og han sammenlignes med Donald Trump.
Norge vil øke bruken av droner i Forsvaret og integrere dem i militær aktivitet. En ny dronestrategi er i sluttfasen og skal offentliggjøres i høst, med planer om anskaffelser av langtrekkende og taktiske droner. Dette markerer et skifte i moderne krigføring, hvor luftmakt blir mer tilgjengelig.
Stortingsrepresentant Bent-Joacim Bentzen (Sp) kritiserer Norges passive håndtering av droner i forbudte områder etter nylige observasjoner ved flyplasser. Han mener droner bør skytes ned for å følge sikkerhetsloven og unngå lammelse av flytrafikk, og kritiserer forsvarsministerens holdning.
Russland har modifisert sine ballistiske Iskander-M og Khinzhal-raketter, noe som gjør dem mer effektive mot Ukrainas Patriot-luftforsvar. Dette har ført til en betydelig nedgang i Ukrainas avskjæringsrate for ballistiske missiler, fra 37 prosent i august til 6 prosent i september. Eksperter kaller det en «game changer» og forventer økte angrep mot kritisk infrastruktur.
Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, advarer om Russlands tydelig økte risikovilje i hybridkrigføring siden 2022. Dette inkluderer etterretningsoperasjoner og sabotasjeaksjoner, med mål om å svekke europeisk støtte til Ukraina. Han oppfordrer til å avvente fakta før konklusjoner trekkes om droneobservasjoner.
Norge opplever en syvdobling i ankomster av unge ukrainske menn (18-22 år) som søker flyktningstatus, med 700 i september. Dette skaper debatt om Norges asylpolitikk, da Ukraina trenger sine unge menn til gjenoppbygging og totalforsvar, og norske kommuner sliter med kapasiteten.
Ukrainske droneangrep har siden januar rammet 21 av Russlands 38 største oljeraffinerier, noe som skader eksporten og driver opp drivstoffprisene i landet. Dette påvirker Russlands krigsøkonomi, som er avhengig av oljeinntekter, og Kreml har forlenget eksportforbud for å stabilisere markedet.
Vladimir Putin truer med flere aksjoner mot ukrainske atomkraftverk etter påstander om angrep nær Zaporizjzja og et russisk angrep mot strømnettet ved Tsjornobyl. Dette har ført til strømbrudd og øker risikoen for stråleulykker, noe som vekker internasjonal bekymring for atomsikkerheten.
UDI oppretter 750 nye mottaksplasser for ukrainske flyktninger, hvorav 150 er umiddelbart klare. Dette skyldes en syvdobling i ankomster av ukrainske menn (18-22 år) etter en lovendring i Ukraina. Økningen legger press på Råde ankomstsenter og krever rask kapasitetsøkning nasjonalt.
Tsjekkerne stemmer denne helgen, og milliardæren Andrej Babiš, leder av partiet ANO, er favoritt til å bli statsminister igjen. Hans retorikk, som inkluderer å stoppe våpenleveranser til Ukraina, kan endre Tsjekkias forhold til EU og Nato.
Danmarks militære etterretningssjef Thomas Ahrenkiel hevder Russland fører hybridkrig mot Danmark, med krigsskip som sikter våpen mot danske fartøy i stredene. Han advarer om høy sabotasjerisiko, mens forsvarsministeren nedtoner direkte militær trussel, men oppfordrer til beredskap.
Antall unge ukrainske menn i alderen 18-22 år som søker beskyttelse i Norge, økte til 700 i september. Fremskrittspartiet krever at disse mennene sendes hjem, mens regjeringen avviser forslaget og UDI oppretter nye mottaksplasser.