Totalt 20 artikler.
Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha diskuterte fredag kveld USAs fredsplan med utenriksministre fra flere europeiske land. President Zelenskyj har motforestillinger mot planen, som blant annet innebærer landavståelse og begrensninger på NATO-medlemskap. Diskusjonene fortsetter på G20-toppmøtet.
Et lekket utkast til fredsplan for Ukraina, utarbeidet av Donald Trump, krever at Ukraina avstår landområdene Donbas og Krym til Russland. Planen truer med å trekke USAs støtte ved avslag og skisserer økonomiske fordeler for USA, inkludert profitt fra frosne russiske midler.
USA krever at Ukraina godtar en 28-punkts fredsavtale innen torsdag, ellers truer de med å kutte støtten. Avtalen innebærer at Ukraina overgir landområder og frasier seg Nato-medlemskap, noe vestlige ledere kritiserer. Europeiske ledere har hatt telefonmøte om den omstridte planen.
En amerikansk-russisk fredsplan for Ukraina, som blant annet krever at Ukraina gir fra seg tre regioner og halverer forsvaret, møter sterk kritikk. Ukraina avviser forslaget som 'dødfødt' og understreker at landet ikke er til salgs. Europeiske ledere og eksperter deler skepsisen.
Utenriksminister Espen Barth Eide kritiserer et amerikansk-russisk fredsforslag for Ukraina. Forslaget, som USA skal orientere EU-ambassadørene om, innebærer at Ukraina må gi fra seg landområder og begrense militær kapasitet. Europeiske ledere og Ukrainas president Zelenskyj krever en «verdig fred» med europeisk forankring.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs kontor bekrefter å ha mottatt et utkast til en fredsplan fra USA. Planen, som ifølge medier foreslår at Ukraina gir fra seg landområder, skal diskuteres med USAs president Donald Trump. EU uttrykker skepsis til forslaget.
En angivelig 28-punkts fredsplan for Ukraina, utarbeidet av amerikanske og russiske tjenestemenn, krever at Ukraina halverer hæren, gir fra seg territorium og anerkjenner Krim. Planen møter sterk internasjonal kritikk, og omtales som «full kapitulasjon» av tankesmien ISW.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas uttaler at en fredsplan for Ukraina må inkludere ukrainere og europeere for å fungere. Dette kommer i forbindelse med EUs utenriksministermøte i Brussel. Uttalelsen følger rapporter om hemmelige USA-Russland-samtaler om en plan som innebærer at Ukraina må avgi territorium og redusere militærstyrken.
Kina er Russlands viktigste allierte, men forholdet er asymmetrisk, noe som gir Kina stor makt. Eksperter hevder Russland er blitt ekstremt avhengig av Kina etter sanksjoner og Ukraina-krigen. Denne ubalansen gjør Russland til en økonomisk vasall under Kina.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas advarer mot å avstå ukrainsk territorium til Russland, etter rapporter om et slikt forslag under et møte mellom Zelenskyj og Trump. Hun mener dette er farlig og undergraver internasjonal rett, samtidig som EU forbereder et toppmøte om bistand til Ukraina.
EU-kommisjonen håper på grønt lys for å låne Ukraina 140 milliarder euro fra frosne russiske midler denne uken. Utenrikssjef Kaja Kallas melder om bred støtte til ordningen, som skal styrke Ukrainas krigskasse. Belgia uttrykker bekymring for konsekvensene, men EU-landene ventes å være garantister for lånet.
EU-landene har vedtatt å fase ut all russisk gass innen 1. januar 2028, med Ungarn og Slovakia som eneste motstemmer. Vedtaket innebærer en etappevis avvikling av importen, og krever godkjenning fra EU-parlamentet. Samtidig diskuteres tiltak mot Russlands «skyggeflåte» for å omgå oljesanksjoner.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas presenterte torsdag en forsvarsplan for Europa, inkludert en «dronemur» og økt grenseovervåking. Målet er å styrke Europas forsvarsevne innen 2030, mot bakgrunn av økt frykt for russisk aggresjon og press fra USA.
EU-kommisjonen la torsdag frem sin nye militærplan, «Veikart for forsvarsberedskap 2030», som krever at Europa er klar til krig med Russland innen fem år. Planen foreslår omfattende tiltak for å styrke forsvaret, inkludert felles våpenkjøp og økt produksjon, for å avskrekke aggresjon og bevare fred.
EU-kommisjonen har lagt frem en omfattende forsvarsplan, «Preserving Peace – Defence Readiness Roadmap 2030», som skal gjøre Europa militært beredt innen 2030. Planen, den mest ambisiøse i unionens historie, svarer på et uforutsigbart sikkerhetsbilde og krigen i Ukraina.
EU-kommisjonen lanserer «Preserving Peace – Defence Readiness Roadmap 2030», en ambisiøs forsvarsplan for militær beredskap innen 2030. Planen inkluderer fire flaggskipsprosjekter og integrerer Ukraina, med mål om å styrke Europas evne til å handle selvstendig.
EU-kommisjonen presenterte torsdag en forsvarsplan for Europa, med mål om selvforsvar innen 2030. Planen inkluderer en «dronemur» og økt overvåking langs østgrensene, drevet av frykt for Russland og krav fra USA.
EU-kommisjonen planlegger en «dronemur» klar innen 2027 som del av en bredere forsvarsberedskapsplan med tidshorisont 2030. Planen, som skal mobilisere opptil 800 milliarder euro, er en reaksjon på Russlands krig i Ukraina og USAs uklare Europa-forpliktelser, og er tett koordinert med Nato.
Hamas-medlemmer skal ha henrettet åtte personer på et offentlig torg i Gaza by mandag kveld, ifølge BBC, som har verifisert videoen. Hamas hevder ofrene var «kriminelle og samarbeidspartnere med Israel», mens EU uttrykker bekymring over utviklingen i regionen.
27 EU-ledere er samlet i København for et uformelt toppmøte om sikkerhet, forsvar og støtte til Ukraina. Statsminister Mette Frederiksen beskriver situasjonen som den mest krevende siden andre verdenskrig, med økende bekymring for hybridkrig og dronetrusler. Danmark styrker sitt luftforsvar etter flere dronehendelser som har stengt luftrommet.