Totalt 224 artikler.
Donald Trump vurderer å sende Tomahawk-raketter til Ukraina, som president Zelenskyj anser som avgjørende for å vinne krigen. Disse langtrekkende missilene kan påføre Russland betydelig økonomisk skade og skape misnøye blant befolkningen, men Putin advarer mot eskalering.
Ukraina utvikler og produserer kryssermissilet «Flamingo» med lang rekkevidde og kraftig stridshode. Militæranalytikere mener Ukraina kan bruke disse til å gjengjelde russiske angrep på energiinfrastruktur, med mål om avskrekking. Dette kan føre til en «øye-for-øye»-strategi mot Moskva.
23 ukrainske barn og ungdommer er reddet ut fra russisk-okkuperte områder til ukrainsk-kontrollert territorium, ifølge president Zelenskyjs stabssjef Andrij Jermak. Hendelsen belyser Ukrainas anklager om at Russland ulovlig har deportert tusenvis av barn, noe Russland avviser.
Russiske drone- og missilangrep rammet Kyiv og Zaporizjzja natt til fredag, hvor en syv år gammel gutt døde og minst ni personer ble skadet. Angrepene traff kritisk infrastruktur, førte til strøm- og vannbrudd, og beskrives som et forsøk på å spre kaos.
Ukrainas landstyrkesjef Hennadii Shapovalov ber om økt militær støtte, inkludert Tomahawk-missiler fra USA, under Army Summit i Oslo. Han roser Norges bidrag, mens regjeringen foreslår å opprettholde støtten på 85 milliarder kroner neste år. Droner har endret krigføringen, og langtrekkende kapasitet er avgjørende for Ukraina.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tilbyr å nominere Donald Trump til Nobels fredspris dersom han bidrar til en våpenhvile i Ukraina. Uttalelsen kommer samme dag som Trump kunngjorde en avtale mellom Israel og Hamas, og reflekterer Trumps uttalte ønske om prisen.
Russlands president Vladimir Putin hevder russiske styrker har erobret nesten 5000 kvadratkilometer og 212 lokalsamfunn i Ukraina i 2025, og at de har fullt strategisk initiativ. Ukraina avviser påstandene og hevder egne fremganger, mens Russland fastholder målet om «demilitarisering og avnazifisering».
Vladimir Putin fyller 73 år og har ingen planer om å avslutte krigen i Ukraina eller forhandle om fred. Kreml-kontrollerte medier bekrefter at krigen skal fortsette, og Putin vil bruke året på å vise sin makt i verdenspolitikken. Ukrainas president Zelenskyj ber om internasjonal hjelp mot russisk «luftterror» og press for våpenhvile.
Ukraina vurderer å motta Tomahawk-kryssermissiler fra USA, som potensielt kan nå 1600-1900 militære mål i Russland. Dette kan styrke Ukrainas forsvar mot intensiverte russiske angrep på kritisk infrastruktur. Samtidig masseproduserer Ukraina sitt eget langtrekkende missil, FP-5 Flamingo, for å redusere avhengigheten av utenlandsk støtte.
Eksperter og statsledere advarer mot at økt droneaktivitet i Europa, som mistenkes å være russisk hybridkrigføring, avleder oppmerksomheten fra krigen i Ukraina. De mener Russland bruker frykt for å redusere vestlig støtte, da ressurser styres vekk fra Ukraina.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hevder Russland brukte 102.785 utenlandsk-produserte komponenter i 549 våpensystemer under et angrep 5. oktober. Delene stammer fra selskaper i ni land, inkludert USA og Kina, og Ukraina forbereder sanksjoner.
Et massivt russisk drone- og rakettangrep rammet Ukraina natt til søndag, med over 50 raketter og rundt 500 droner. Angrepene førte til flere drepte og skadde, samt skader på energiinfrastruktur i flere regioner, og utløste flyalarmer over hele landet.
Et russisk droneangrep traff lørdag en togstasjon i Sumy-regionen, hvor 30 personer ble skadet. Sjefforsker Kristian Åtland ved FFI mener Russland bevisst rammer sivile og sivil infrastruktur for å gjøre Ukraina ulevelig til vinteren. Ukrainas president Zelenskyj ber USA og Europa om handling.
Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, advarer om Russlands tydelig økte risikovilje i hybridkrigføring siden 2022. Dette inkluderer etterretningsoperasjoner og sabotasjeaksjoner, med mål om å svekke europeisk støtte til Ukraina. Han oppfordrer til å avvente fakta før konklusjoner trekkes om droneobservasjoner.
Ukrainske droneangrep har siden januar rammet 21 av Russlands 38 største oljeraffinerier, noe som skader eksporten og driver opp drivstoffprisene i landet. Dette påvirker Russlands krigsøkonomi, som er avhengig av oljeinntekter, og Kreml har forlenget eksportforbud for å stabilisere markedet.
Vladimir Putin truer med flere aksjoner mot ukrainske atomkraftverk etter påstander om angrep nær Zaporizjzja og et russisk angrep mot strømnettet ved Tsjornobyl. Dette har ført til strømbrudd og øker risikoen for stråleulykker, noe som vekker internasjonal bekymring for atomsikkerheten.
USA vil trolig ikke levere langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina, ifølge amerikanske kilder, men president Trump har godkjent deling av ny etterretning om russisk infrastruktur. Dette skal svekke Kremls inntekter og unngå eskalering, mens europeiske allierte kan vurdere andre langtrekkende våpen.
Ungarns statsminister Viktor Orbán advarer EU mot å starte medlemskapsforhandlinger med Ukraina, og kaller det å "starte krig". Han møter sterk motstand fra andre EU-ledere, som fastholder sin strategi for Ukrainas fremtidige EU-medlemskap. Orbán har tidligere blokkert EU- og NATO-støtte til Ukraina.
Kreml advarer USA om at levering av langtrekkende Tomahawk-missiler til Ukraina vil føre til en farlig eskalering. Uttalelsen kommer etter at Ukrainas president Zelenskyj har bedt USA om å selge slike raketter til europeiske land for videreforsendelse. USA vurderer forespørslene, og president Trump tar den endelige beslutningen.
Statsminister Støre deltar på et europeisk toppmøte i København for å diskutere den økende rekrutteringen av barn til grov voldskriminalitet. Han understreker at problemet krever internasjonalt samarbeid og tidlig forebygging, da bakmenn opererer fra utlandet.