Totalt 42 artikler.
EU har innført toll på norske ferrolegeringer, noe som har skapt panikk i industrien og fagbevegelsen. Artikkelen argumenterer for at dette viser EØS-avtalens begrensninger og krever en snarlig debatt om norsk EU-medlemskap. Dette for å unngå større polarisering når viktigere næringer rammes.
EU-ledere og statsminister Jonas Gahr Støre møtes lørdag i Johannesburg for å diskutere Ukraina på sidelinjen av G20-toppmøtet. Et lignende møte er også varslet i Angola under EU-AU-møtet.
Nordiske og baltiske land holdt fredag kveld et digitalt hastemøte om en omstridt fredsplan for Ukraina. Statsminister Jonas Gahr Støre understreker at Ukraina selv må delta i samtalene og sette rammer for en varig fred. Dette kommer etter at USA presser Ukraina til å gi fra seg territorium og kutte forsvar.
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen forsikret fredag på G20-møtet i Johannesburg at Ukraina kan stole på Europa. Hun understreket at sanksjonene mot Russland biter og viser effekt på den russiske økonomien.
Statsminister Jonas Gahr Støre har ringt EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen for å uttrykke uenighet om EUs nye toll på ferrolegeringer. Tollavgiften rammer norsk industri og skaper uro, men von der Leyen omtaler det som et enkeltstående tilfelle.
Norge tapte tollstriden i Brussel og får toll på jernlegeringer, til tross for intens lobbyvirksomhet fra norske politikere. EØS-medlemskapet beskyttet ikke norske interesser, og avgjørelsen kan få store konsekvenser for norsk industri. Dette reiser spørsmål om Norges posisjon i EU og fremtiden for EØS-avtalen.
EU-kommisjonen har foreslått toll på norske ferrolegeringer, som brukes i stålproduksjon, noe som truer rundt 2000 arbeidsplasser i Norge. Forslaget kan bli en realitet allerede neste uke, til tross for Norges EØS-medlemskap. Dette skaper bekymring for Norges forhold til sitt viktigste marked.
Flyplassene i Brussel og Göteborg stengte torsdag kveld etter droneobservasjoner, noe som følger lignende hendelser i Norge og Danmark. Belgiske myndigheter mistenker profesjonelle aktører, og anonyme kilder peker mot Russland. Hendelsene skaper bekymring for sikkerheten i europeisk luftrom.
Droneaktivitet stengte Belgias luftrom tirsdag kveld, noe som førte til nesten 100 innstilte flyginger og 2 millioner euro i kostnader. Forsvarsminister Theo Francken mener profesjonelle aktører sto bak, og belgiske medier peker på Russland som den trolige statlige aktøren.
Ryanair-sjef Michael O’Leary kritiserer franske flygeledere og EU for gjentatte streiker og underbemanning som rammer millioner av passasjerer. Han krever nå at overflygninger over Frankrike får særskilt beskyttelse under streiker, slik det er i andre europeiske land. Dette for å unngå massive forsinkelser, kanselleringer og økte CO₂-utslipp.
EU har ikke varslet Norge om innføring av beskyttelsestiltak i form av toll på jernlegeringer, noe som bryter EØS-avtalens varslingsfrist. Dette setter rundt 2000 norske arbeidsplasser i fare og skaper usikkerhet for norsk eksport til EU.
EU-president Ursula von der Leyen presenterte en plan for å sikre tilgang til kritiske råvarer, men Norge ble ikke nevnt blant partnerlandene. Dette skjer til tross for at Norge har verdens største forekomst av sjeldne jordarter på Fensfeltet. Miljøorganisasjonen Bellona kritiserer regjeringen for manglende fremdrift.
EU har vedtatt sin mest ambisiøse forsvarsplan noensinne, med mål om militær beredskap innen 2030 og et budsjett på 4050 milliarder kroner. Norge er ikke nevnt i planen, noe som skaper debatt om landets rolle og innflytelse i europeisk forsvarssamarbeid.
Regjeringen foreslår en 15-års aldersgrense for sosiale medier som TikTok og Snapchat, et lovforslag som har mottatt over 8000 høringssvar. Statsminister Jonas Gahr Støre fremhever Norges ledende rolle i den nordiske og europeiske diskusjonen om å beskytte unge brukere.
Litauen har stengt grensen til Belarus på ubestemt tid etter «konstante brudd» på luftrommet fra «dusinvis av heliumballonger». Belarus' president Aleksandr Lukasjenko kaller dette «sinnssyk svindel», mens EU-kommisjonen omtaler det som en «hybrid trussel».
EU-kommisjonen la torsdag frem sin nye militærplan, «Veikart for forsvarsberedskap 2030», som krever at Europa er klar til krig med Russland innen fem år. Planen foreslår omfattende tiltak for å styrke forsvaret, inkludert felles våpenkjøp og økt produksjon, for å avskrekke aggresjon og bevare fred.
EU-kommisjonen har lagt frem en omfattende forsvarsplan, «Preserving Peace – Defence Readiness Roadmap 2030», som skal gjøre Europa militært beredt innen 2030. Planen, den mest ambisiøse i unionens historie, svarer på et uforutsigbart sikkerhetsbilde og krigen i Ukraina.
EU-kommisjonen lanserer «Preserving Peace – Defence Readiness Roadmap 2030», en ambisiøs forsvarsplan for militær beredskap innen 2030. Planen inkluderer fire flaggskipsprosjekter og integrerer Ukraina, med mål om å styrke Europas evne til å handle selvstendig.
EU-kommisjonen planlegger en «dronemur» klar innen 2027 som del av en bredere forsvarsberedskapsplan med tidshorisont 2030. Planen, som skal mobilisere opptil 800 milliarder euro, er en reaksjon på Russlands krig i Ukraina og USAs uklare Europa-forpliktelser, og er tett koordinert med Nato.
Mindre enn ett år etter EU-valget fører en ny politisk virkelighet til stagnasjon i fremdrift for klimamål og -planer. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen droppet «dekarbonisering» fra en viktig initiativtittel. Dette skiftet i narrativ og politisk stagnasjon vekker bekymring for EUs rolle som klimaforkjemper og kan redusere globale klimaambisjoner.