Totalt 31 artikler.
Oljeprisen faller etter fredsforslag mellom Russland og Ukraina, men analytiker Ole R. Hvalbye i SEB mener markedet er immunt mot diplomatisk optimisme. Han understreker at fundamentale drivere som tilbud og etterspørsel nå veier tyngre. Prisfallet er moderat, og SEB forventer at konflikten fortsetter inn i 2026.
USA skapte 119.000 nye stillinger i september, langt over forventede 51.000, mens arbeidsledigheten steg til 4,4 prosent. De forsinkede jobbtallene gir sentralbanken mindre grunnlag for rentebeslutninger, med neste møte 10. desember.
Denne uken byr på viktige makrotall fra USA og resultater fra teknologigiganten Nvidia. Det er vedvarende frykt for at AI-boblen kan sprekke, samtidig som investorer følger med på rentekutt fra Fed.
Åtte økonomer spår svært ulik rentefremtid for Norge, med anslag fra null til fire kutt i 2026. Norges Bank har uttalt at de ikke har hastverk med å sette ned renten, og et nylig inflasjonssjokk har ikke økt troen på raskere kutt. Usikkerheten er stor om både tidspunkt og antall kutt.
USAs sentralbank følger nøye med på en «K-formet» økonomisk utvikling, hvor aksjemarkedet drives av AI-optimisme mens arbeidsmarkedet kjølner. Økonomer mener todelingen allerede er et faktum, med ulike forbruksmønstre og utfordringer for lavinntektsgrupper.
Matvareprisene har steget med 6,2 prosent det siste året, betydelig mer enn den generelle prisveksten på 3,3 prosent i oktober. Fersk torsk og kaffe har hatt størst økning, noe som gjør hverdagen vanskeligere for mange. Økonomer omtaler kjerneinflasjonen som et «inflasjonssjokk».
Norges prisvekst endte på 3,3 prosent i oktober, mens kjerneinflasjonen overraskende steg til 3,4 prosent. Dette var høyere enn forventet og får økonomer til å spå at Norges Bank vil utsette rentekutt. Matprisene bidro også til den sterke veksten.
Seniorøkonomer forventer at prisveksten i oktober falt til 3 prosent, ned fra 3,6 prosent i september, hovedsakelig grunnet lanseringen av Norgespris på strøm. Statistisk sentralbyrå publiserer tallene mandag, og lavere kjerneinflasjon enn Norges Banks prognose kan påvirke fremtidige rentekutt.
Økonomer forventer enstemmig at Norges Bank holder styringsrenten uendret på torsdagens mellommøte. Sentralbanken signaliserte i september at det er lenge til neste rentekutt, og ønsker å se effekten av tidligere kutt. Dette til tross for at noen faktorer peker mot tidligere lettelser.
Norges Bank forventes å holde styringsrenten på 4 prosent, mens Sveriges Riksbank har kuttet til 1,75 prosent. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen tror den store renteforskjellen vil tvinge Norges Bank til å kutte renten flere ganger neste år. Dette skaper debatt om Norges Banks fremtidige pengepolitikk.
Sveriges Riksbank forventes å holde styringsrenten uendret på 1,75 prosent under onsdagens møte, etter flere kutt tidligere i år. Økonomer peker på en bedring i svensk økonomi som taler mot ytterligere rentekutt på kort sikt. Fremtiden for renten er mer usikker fra neste år, med mulighet for både kutt og hevinger.
Presidentene Donald Trump og Xi Jinping møttes i Busan, Sør-Korea, og ble enige om å redusere toll og lempe på eksportkontroll. Økonomer karakteriserer avtalen som en midlertidig våpenhvile, ikke en varig løsning, med fortsatt høye tollsatser.
Den føderale staten i USA nærmer seg én måneds nedstengning, noe som fører til at ansatte går glipp av lønn og tar ekstrajobber. Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Carnegie peker på et høyere konfliktnivå mellom partiene som årsak til den langvarige situasjonen. Nedstengningen påvirker økonomien med lavere BNP-vekst og forsinker viktige nøkkeltall.
Hovedindeksen på Oslo Børs falt 0,17 prosent mandag, mens globale markeder steg på optimisme rundt kommende handelssamtaler mellom USA og Kina. Flere tungvektere på Børsen opplevde nedgang, og oljeprisen falt.
Trump-administrasjonen innførte sanksjoner mot russiske oljeselskaper Lukoil og Rosneft onsdag, med ikrafttredelse 21. november. Oljeanalytikere er uenige om sanksjonene vil redusere Russlands oljeeksport eller kun øke friksjonen i markedet.
Økonomer advarer om verdens store avhengighet av det amerikanske aksjemarkedet, med potensielle risikoer fra USAs politiske polarisering og en mulig KI-boble. Til tross for bekymringene, mener eksperter at norske forbrukere ikke bør frykte umiddelbare konsekvenser, men understreker behovet for europeisk økonomisk styrking.
USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping forbereder et toppmøte under Apec-konferansen i Sør-Korea, der USA fremmer krav om sjeldne jordarter, fentanyl og soyabønner. Målet er å unngå en ny handelskrig og potensielt forlenge den eksisterende våpenhvilen mellom landene.
Norges Bank forventes å øke daglige kronekjøp til nærmere 1 milliard kroner neste år, opp fra 270 millioner, grunnet et fall i olje- og gassinntekter på 143 milliarder kroner. Dette kan bidra til å styrke den sårbare norske kronen, spesielt tidlig på året, selv om globale faktorer også spiller inn.
Kina har innført nye eksportrestriksjoner på sjeldne jordarter, sentrale for moderne teknologi og militærindustri, som en opptrapping i handelskrigen med USA. Analytikere advarer om økt volatilitet og forstyrrelser i globale forsyningskjeder.
Denne uken rettes oppmerksomheten mot statsbudsjettet i Norge og utviklingen i handelskrigen mellom USA og Kina. President Trump truer med 100 prosent toll mot Kina, noe som skaper uro i aksjemarkedene og forventes å dominere nyhetsbildet.