Artikkelen er en kritisk kommentar til flere TV-reklamer som forfatteren finner å være dumme, fordummende og lite effektive. Spesielt reageres det på reklamer for Toro, Smash og Nidar, hvor budskapet oppfattes som irrelevant eller latterlig.
Forfatteren stiller også spørsmål ved bilreklamer som viser lovbrudd og kafferelamer som bruker intime scener for å selge produktet. Kiwireklamen kritiseres også.
Konklusjonen er at mange reklamer er så dårlige at de trolig virker mot sin hensikt og heller skader folks kjøpevilje.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer NRK for en skuffende MGP-finale og et «pinlig» forsvar mot kritikken. Finalen beskrives som uferdig og preget av manglende konkurranse, noe som får artikkelforfatteren til å spekulere i om NRK bevisst saboterte for å unngå å arrangere Eurovision. MGP-sjefens forsvar, med henvisning til god stemning i salen, avfeies som irrelevant. Artikkelen etterlyser en mer seriøs satsing på MGP fra NRKs side, med Sverige som et forbilde, og inviterer til en MGP-debatt i Oslo med deltakelse fra NRK og andre MGP-eksperter.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK-programmet «Debatten» for sin behandling av hoppskandalen. Programmet beskrives som tamt og preget av gjentakelser, spesielt skipresidentens konstante henvisning til FIS-granskningen. Det etterlyses en mer visuell og konkret fremstilling av juksemetodene, samt en dypere diskusjon om de bakenforliggende årsakene til jukset og hvordan lignende situasjoner kan unngås i fremtiden. Kritikken går også på at programmet brukte tid på irrelevante spørsmål, som Johan Remen Evensens rolle som ekspertkommentator.
3 måneder siden
Artikkelen er en kritisk kommentar til TV-programmet «Alle elsker David», der David Eriksen pusser opp. Forfatteren hevder programmet er et eksempel på meningsløs underholdning som fører til intellektuell forflatning, og sammenligner det med andre kjendisrealityserier. Han argumenterer for at seere bør bruke tiden på mer givende aktiviteter som å lese bøker. Forfatteren uttrykker bekymring over folks økende preferanse for lettfordøyelig underholdning og antyder at dette er en trist utvikling.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer NRKs program «Helt Ramme sporter» for å være et lavmål i underholdningsbransjen. Spesielt episoden der Nicolay Ramm og Emilie Nereng deltok i et vinmaraton, hvor de løp 42 kilometer og drakk 24 vinglass, får sterk kritikk. De to endte opp med over 2 i promille, og Nereng skadet seg. Forfatteren mener NRK har sviktet sitt samfunnsansvar ved å prioritere seertall over sikkerhet og folkeopplysning. Det problematiseres at programmet blander alkohol og idrett, og det stilles spørsmål ved underholdningsverdien av å se kjendiser ramle rundt i fylla. Artikkelen konkluderer med at NRK har sunket ned på et lavmål.
4 dager siden
Artikkelen diskuterer kjøp av billig sportsutstyr og dets kvalitet. Forfatteren deler personlige erfaringer med billige produkter.
3 måneder siden
Orkla har valgt å trekke en reklamefilm for seigmenn med en halvnaken Johannes Høsflot Klæbo etter å ha mottatt kritikk. Kommunikasjonsdirektør i Orkla Snacks, Elisabeth Aandstad Ekheim, sier de ikke ønsker å provosere og har lyttet til innspill. Marius Sjølyst fra Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press mener reklamen er unødvendig seksualisering og bidrar til kroppspress. Advokat Frode Elton Haug mener reklamen kan være et brudd på markedsføringsloven, spesielt med tanke på at det er reklame for godteri rettet mot barn og unge.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer deltakere i «Kompani Lauritzen» fra Generasjon Z for å være svake og klagete. Forfatteren mener at curlingforeldre har skylden for at dagens unge er mer opptatt av utseende enn fysisk fostring og utholdenhet. «Kompani Lauritzen» omtales som virkelighetsfjern underholdning der deltakerne blir dullet med, og Dag Otto Lauritzen fremstår som en pompøs autoritetsfigur.
15 dager siden
Artisten Mikkel Christiansen (Mio) og Linn Helena Nilsen bekrefter at de er kjærester igjen etter ti år. I en annen sak kritiserer pensjonert politijurist Harald Bilberg (70) norsk reklamebransje, og mener flere reklamer er dårlige og lite informative. Spesielt «Kiwi-dama» og Toros reklame med en ku med bergensdialekt får kritikk. Bilberg irriterer seg også over reklamepauser på TV. Kiwi svarer at «Kiwi-dama» er en viktig del av merkevaren.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer at lekebutikker selger sminke og hudpleieprodukter til barn, noe forfatteren mener bidrar til et usunt skjønnhetsfokus i ung alder. Hun er bekymret for at barn helt ned i barneskolealder eksponeres for urealistiske skjønnhetsidealer gjennom sosiale medier som TikTok og YouTube, hvor de også deler sminkevideoer. Forfatteren mener foreldre er for passive og ikke setter tilstrekkelige grenser, noe som fører til kroppsfiksering og usikkerhet. Hun oppfordrer foreldre til å våkne opp og beskytte barna sine, samt etterlyser høyere aldersgrenser på sosiale medier for å hindre at barndommen forsvinner i et hav av filtre og botox-drømmer.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer en økende tendens til å kritisere kunst- og kulturmiljøet i Norge. TV 2s reklamekampanje, som latterliggjør smalere kulturproduksjoner, nevnes som et eksempel. Videre peker artikkelen på flere politiske utspill som indikerer en kulturfiendtlig holdning, som kutt i kulturbudsjetter og støtteordninger. Det argumenteres for at denne kritikken kan være et forsøk på å vinne popularitet ved å sette opp en motsetning mellom kunstnere og «vanlige folk». Artikkelen konkluderer med at alle kulturopplevelser, både brede og smale, har sin verdi, og at man bør være forsiktig med å kritisere andres smak.
4 måneder siden
Artikkelen er en ironisk kommentar til hvordan brannbamsen Bjørnis fremstilles i en NRK-serie. Forfatteren reagerer på det han oppfatter som en latterliggjøring av Bjørnis, som i serien fremstår som klønete og lite kompetent. Han påpeker at Bjørnis egentlig er en viktig trøstebamse for barn i brannsituasjoner, men at serien fremstiller ham som en 'annerledes fjott'. Forfatteren bruker ironi for å belyse dette, og identifiserer seg med Bjørnis, og tar til orde for å stoppe 'mobbingen' av ham. Han understreker at teksten er ironisk og at han liker Bjørnis og konseptet trøstebamse.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg misnøyen i ski-miljøet rundt manglende TV-dekning av kombinert og hopprenn fra Østerrike. Kombinertsjef Ivar Stuan og hoppsjef Jan-Erik Aalbu er bekymret, mens TV-legende Arne Scheie er rystet. Forfatteren mener imidlertid at skisporten selv er skyld i situasjonen, da de har solgt rettighetene til ulike kanaler. Det kritiseres også at det klages over spredningen av vintersport på ulike kanaler. Kombinert har lav interesse utenfor mesterskap, og TV-selskaper prioriterer andre idretter. Kombinertsjefen tilbyr gratis strømming av helgens renn.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer norske mediers forsøk på å nå unge lesere ved å forenkle nyhetsstoff og fokusere på overfladiske temaer som influensere og trender. Forfatteren argumenterer for at denne tilnærmingen undergraver viktig journalistikk og fremstiller ungdom som mindre intelligente enn de er. Medier som VG, NRK og Aftenposten trekkes frem for å prioritere underholdning over informasjon. Forfatteren etterlyser mer tillit til journalister og en satsing på saker som engasjerer ungdommen intellektuelt, fremfor å servere dem 'nyheter med barneskje', og mener dette fremmedgjør den reflekterte ungdommen.
3 måneder siden
En reklamefilm med langrennsløper Johannes Klæbo i bar overkropp som reklamerer for godteri, har blitt trukket tilbake etter kritikk. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) mener filmen fremmer et urealistisk kroppsideal, og en advokat har uttalt seg kritisk til reklamen da den retter seg mot barn og unge. Artikkelforfatteren er kritisk til tilbaketrekkingen og mener dette er et eksempel på et overdrevent «krenkesamfunn». Forfatteren mener også at Nidar har fått mye oppmerksomhet som følge av saken, og at flere aktører har tjent på saken.