Kommentarartikkelen reflekterer over satirens historiske funksjon, som å utfordre maktpersoner, med eksempler som Martin Luther mot paveveldet og Honoré Daumier mot Louis-Philippe 1. Den konstaterer at dagens satire ofte retter seg mot Donald Trump, spesielt gjennom memes i sosiale medier, ofte forsterket av AI.
Forfatteren kritiserer sterkt den utbredte bruken av "fatshaming" mot Trump, og mener dette er ineffektiv og skadelig satire som distraherer. I stedet argumenteres det for at satiren bør fokusere på Trumps politiske handlinger, som forfatteren beskriver som et forsøk på å demontere amerikansk demokrati og ha kjennetegn på et fascistisk kupp.
Artikkelen hevder at fokuset på overfladiske klovnerier lar mer alvorlige politiske prosesser, drevet av personer som Vance, Hegseth og Stephen Miller med støtte fra Heritage Foundation, foregå relativt uforstyrret.