Russlands president Vladimir Putin har foreslått et direkte møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Tyrkia, som Zelenskyj har akseptert. Møtet, som skal finne sted torsdag, beskrives som et tøft og anspent spill med usikkerhet rundt Putins deltakelse og potensial for fremgang.
Russlands president Vladimir Putin har invitert Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til direkte samtaler i Istanbul, Tyrkia, førstkommende torsdag. Zelenskyj har akseptert invitasjonen og vil reise til Tyrkia for å vente på Putin, med håp om å forhandle frem en potensiell våpenhvile.
Invitasjonen kom etter at vestlige statsledere krevde en 30 dagers våpenhvile og USAs president Trump oppfordret til umiddelbare samtaler. Norges utenriksminister Espen Barth Eide kaller Putins utspill et "tøft utspill" og et "veldig høyt spill", og uttrykker usikkerhet rundt om Putin faktisk vil møte opp.
Norske forsvars-eksperter beskriver et eventuelt møte som svært anspent og preget av isfront, og ser det som et tegn på russisk svakhet. De er lite optimistiske til betydelig fremgang, men nevner muligheten for at Russland kan tilby å stanse angrep mot sivil infrastruktur.
Vladimir Putin
Volodymyr Zelenskyj
Carl Bildt
Donald Trump
Espen Barth Eide
Russland
Ukraina
Storbritannia
Frankrike
Tyskland
Tyrkia
Europa
Kina
USA og Kina har inngått en midlertidig handelsavtale etter samtaler i Genève, Sveits. Avtalen innebærer betydelige tollkutt i 90 dager: USA reduserer toll på kinesiske varer fra 145% til 30%, mens Kina kutter toll på amerikanske varer fra 125% til 10%. Både amerikanske og kinesiske tjenestemenn beskriver samtalene som produktive og rapporterer betydelig fremgang, inkludert etablering av en konsultasjonsmekanisme. Nyheten har ført til kraftig oppgang på børsene i Asia og Europa, samt positiv stemning i USA, drevet av håp om en løsning på handelskrigen.
Russlands president Putin har invitert Ukrainas president Zelenskyj til direkte samtaler i Istanbul torsdag, noe Zelenskyj har akseptert. Invitasjonen kommer etter vestlig press for våpenhvile og oppfordring fra president Trump. Eksperter er usikre på Putins intensjoner og ser utspillet som et tegn på russisk svakhet grunnet økonomisk press og sanksjoner, men anerkjenner møtet som potensielt viktig. Samtidig har Hamas annonsert frigivelsen av et israelsk-amerikansk gissel mandag, en handling meglerland ser som en mulig gest for å fremme forhandlinger, selv om Israel avviser en bredere våpenhvileforpliktelse.
Planer om at Qatar skal overføre et luksusfly verdt 400 millioner dollar til Donald Trump vekker sterke reaksjoner. Flyet skal angivelig først brukes av administrasjonen, så overføres til Trumps presidentbibliotek-stiftelse. Qatar bekrefter diskusjoner, men benekter at det er en gave. Trump forsvarer mottaket, mens kritikere kaller det korrupsjon og brudd på grunnloven. Samtidig dropper Trump Israel på sin Midtøsten-reise, noe som reflekterer et anstrengt forhold til Netanyahu. Trump har også varslet en presidentordre for å kutte amerikanske medisinpriser betydelig.
I straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen har hans kone, Tone Ingebrigtsen, vitnet for lukkede dører. Ifølge bistandsadvokaten benektet hun all vold i hjemmet og ga full støtte til ektemannens versjon, noe som skuffet barna. Samtidig rettes det kritikk mot den lange tidsbruken i saken. Sør-Rogaland tingrett har satt av 24 dager, mens lignende saker i snitt tar 2-3 dager. Flere advokater, inkludert forsvareren, kritiserer ressursbruken og antyder forskjellsbehandling, mens påtalemyndigheten og retten forsvarer tidsbruken med sakens kompleksitet og antall vitner.
Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag etter flere tiår med konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. PKK tror nå at kurdiske politiske partier vil overta ansvaret for å fremme kurdisk demokrati.
Den norske staten blir aksjonær i Norwegian Air Shuttle med en eierandel på 6,37 prosent. Dette skjer ved at staten konverterer den resterende delen av et obligasjonslån på over 1,2 milliarder kroner, gitt under rekonstruksjonen i 2021, til aksjer. Norwegian innfrir samtidig halvparten av lånet, noe som gir staten 862,4 millioner kroner og en betydelig gevinst ifølge Næringsdepartementet. Nyheten bidro til positiv utvikling for Norwegian-aksjen på Oslo Børs mandag.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
