Putin foreslår samtaler i Tyrkia: Zelenskyj takker ja

Russlands president Vladimir Putin har uventet åpnet for direkte forhandlinger med Ukraina i Tyrkia. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har takket ja til invitasjonen, men flere er skeptiske til om møtet faktisk vil finne sted.

- Bare vent

Les artikkelen på Dagbladet Se sak

Kort oppsummert

Russlands president Vladimir Putin foreslo direkte forhandlinger med Ukraina i Tyrkia torsdag.

Russlands president Vladimir Putin har overraskende foreslått direkte forhandlinger med Ukraina i Tyrkia kommende torsdag. Dette kom etter at Ukraina og vestlige allierte krevde en 30 dagers våpenhvile.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj takket først ja til forhandlinger kun etter en våpenhvile, men snudde etter en klar oppfordring fra USAs president Donald Trump, og aksepterte å møte Putin personlig i Tyrkia. Til tross for Zelenskyjs aksept, uttrykker både Sveriges tidligere utenriksminister Carl Bildt og Norges utenriksminister Espen Barth Eide sterk skepsis til om Putin faktisk vil møte opp, og Bildt mener man bare må vente på Putins unnskyldning for å utebli.

Eksperter er delt i synet på Russlands vilje til reelle forhandlinger, og noen peker på økonomisk press og Kinas innflytelse som mulige årsaker til Putins utspill.

Vladimir Putin

Volodymyr Zelenskyj

Carl Bildt

Donald Trump

Espen Barth Eide

Russland

Ukraina

Storbritannia

Frankrike

Tyskland

Tyrkia

Europa

Kina

Nyhetsoppsummering

12. mai

Russlands president Putin har foreslått direkte samtaler med Ukrainas president Zelenskyj i Tyrkia, noe Zelenskyj har akseptert. Eksperter tolker utspillet som et politisk spill fra Russland for å unngå skyld for manglende dialog, spesielt overfor USA, og peker på økende økonomisk press mot Russland. Samtidig har Tyskland gitt Russland frist til mandag kveld for å akseptere en foreslått 30-dagers våpenhvile i Ukraina. Dersom Russland ikke anerkjenner våpenhvilen, truer Tyskland med at EU vil starte forberedelsene til nye sanksjoner.

Artikkel 1 Sak 1 Sak 2 Sak 3

USA og Kina har blitt enige om en midlertidig avtale som reduserer tollsatsene mellom landene i 90 dager. Avtalen, inngått etter samtaler i Sveits, innebærer betydelige kutt i tollsatsene på varer begge veier. Nyheten førte til kraftig oppgang på børser globalt, inkludert Oslo Børs. Finansminister Stoltenberg peker likevel på usikkerhet knyttet til internasjonal handel. Kronen reagerte blandet på nyheten. Samtidig har USA og Storbritannia signert en handelsavtale som gir noen toll-lettelser, men fortsatt har høye satser.

Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3 Sak 1 Sak 2 Sak 3

Hamas har frigitt det israelsk-amerikanske gisselet Edan Alexander (21), antatt å være siste amerikanske gissel. Frigivelsen beskrives som en gest for å få i gang våpenhvileforhandlinger, ønsket velkommen av meglere. Samtidig er forholdet mellom USA og Israel anstrengt, blant annet på grunn av Gaza-situasjonen. President Trump utelater Israel fra sin Midtøsten-reise, og kilder hevder USA presser Israel for en avtale med Hamas. Den nyvalgte Pave Leo XIV har også oppfordret til våpenhvile på Gaza.

Artikkel 1 Sak 1 Sak 2

I rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen vitnet hans kone, Tone Ingebrigtsen, for lukkede dører. Ifølge bistandsadvokaten benektet hun all vold i hjemmet og støttet ektemannens versjon, noe barna skal være skuffet over. Samtidig rettes det kritikk mot den lange tidsbruken i saken, som er berammet til 24 dager, langt mer enn gjennomsnittet for lignende saker. Advokater stiller spørsmål ved ressursbruken, mens aktoratet forsvarer den med sakens kompleksitet og antall vitner.

Artikkel 1 Sak 1

Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia etter flere tiår med konflikt. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag og at kurdiske politiske partier nå må overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan.

Staten blir eier i Norwegian med 6,37 prosent etter å ha konvertert deler av et milliardlån fra 2021 til aksjer. Avtalen gir staten en betydelig gevinst. Samtidig viser nye SSB-tall at utbetalingene av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 15,1 prosent til 46 milliarder kroner i 2024, en fortsettelse av en økende trend siden 2020. Økningen skyldes flere mottakere og fjerning av karensperioden. Utbetalingene av uføretrygd økte også.

Artikkel 1 Sak 1 Sak 2