Russlands president Vladimir Putin har foreslått direkte samtaler med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Tyrkia. Forslaget tolkes av eksperter som et politisk spill, primært rettet mot å påvirke USAs holdning og unngå å fremstå som den som avviser dialog.
Russlands president Vladimir Putin har foreslått et direkte møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Tyrkia førstkommende torsdag. Zelenskyj svarte raskt bekreftende på X, og sa han ville vente på Putin i Tyrkia.
Forskere som Tor Bukkvoll ved FFI og Karsten Friis ved Nupi tolker Putins forslag som et politisk spill, primært for å unngå å fremstå som den som sier nei til dialog, spesielt overfor Donald Trump i USA. De mener Russland ikke er genuint interessert i forhandlinger nå, men ønsker å dytte ansvaret for manglende samtaler over på Ukraina.
Zelenskyjs raske aksept tolkes som en smart måte å «syne bløffen» på. Ekspertene tror et eventuelt møte neppe vil føre til store gjennombrudd, men at det virkelige spillet handler om hvem USA vil legge skylden på, noe som kan få konsekvenser for våpenleveranser og sanksjoner.
Vladimir Putin
Volodymyr Zelenskyj
Tor Bukkvoll
Karsten Friis
Donald Trump
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi)
Tyrkia
Istanbul
USA
USA og Kina har blitt enige om en midlertidig 90-dagers avtale som reduserer tollsatsene betydelig mellom landene, etter samtaler i Sveits. USA kutter toll på kinesiske varer fra 145% til 30%, mens Kina senker toll på amerikanske varer fra 125% til 10%. Nyheten førte til kraftig oppgang på globale børser, inkludert Oslo Børs, og styrket oljeprisen. Finansminister Jens Stoltenberg kommenterte at den økonomiske usikkerheten er høy grunnet handelskonflikter. Kronen reagerte blandet, svekket mot dollar men styrket mot euro. En separat, mindre omfattende handelsavtale er også inngått mellom USA og Storbritannia.
Spenningen øker i Ukraina-konflikten. Tyskland har gitt Russland frist til mandag kveld for å akseptere en 30-dagers våpenhvile, ellers trues det med nye EU-sanksjoner. Samtidig har Russlands president Putin foreslått et direkte møte med Ukrainas president Zelenskyj i Tyrkia torsdag, noe Zelenskyj har akseptert. Eksperter tolker Putins utspill som et politisk spill for å unngå skyld for manglende forhandlinger, muligens drevet av økonomisk press og en svekket posisjon. Russland hevdes å nærme seg statsbankerott ifølge en ekspert. Ukraina hevder Russland ignorerer våpenhvileforslaget og fortsetter angrepene.
Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den flere tiår lange væpnede kampen mot Tyrkia. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. PKK mener kurdiske politiske partier nå vil overta ansvaret for å fremme kurdisk demokrati.
Hamas' væpnede fløy har frigitt det israelsk-amerikanske gisselet Edan Alexander (21), som ble tatt til fange 7. oktober 2023. Han antas å være det siste overlevende amerikanske gisselet i Gaza. Frigjøringen er den første siden Israels utvidede bakkeinvasjon i mars. Meglerland håper løslatelsen kan bidra til nye våpenhvileforhandlinger. Hamas kaller det en gest til USA knyttet til våpenhvileforsøk og oppheving av nødhjelpsblokaden. Israel understreker at de kun har forpliktet seg til en korridor for frigivelsen, og at krigføringen fortsetter. Samtidig rapporteres det om et bunnpunkt i forholdet mellom Trump og Netanyahu, og Trump dropper Israel på sin Midtøsten-reise.
LO-kongressen har vedtatt en full økonomisk boikott av Israel dersom okkupasjonen av palestinske områder ikke opphører innen september, mot ledelsens råd. Samtidig øker presset mot Oljefondet for å trekke seg ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd i Palestina, støttet av en kampanje med bred folkelig og organisatorisk støtte. Finansministeren har uttalt at fondet skal trekke seg ut ved høy sannsynlighet for folkerettsbrudd, og Norges Bank har nylig ekskludert ett israelsk selskap. Kritikere peker også på bånd mellom norske næringsinteresser og israelske selskaper knyttet til militæret.
Internasjonale investorer krever at Equinor forklarer hvordan selskapets klimastrategi er forenlig med Parisavtalen og den norske statens forventninger. I et aksjonærforslag kritiseres Equinor for svekkede klimamål, fjerning av fornybarmål og planer om økt olje- og gassproduksjon, spesielt mangelen på kutt i absolutte Scope 3-utslipp. Investorene mener Equinors bruk av intensitetsmål gir et feilaktig bilde av reell klimahandling. Equinor avviser kritikken og hevder strategien støtter Parisavtalen. Styret anbefaler å stemme nei til forslaget på generalforsamlingen 14. mai, hvor staten som majoritetseier vil avgjøre utfallet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
