Oslo Børs stiger kraftig på Kina-nyheter og oljepris
Oslo Børs åpnet mandag med solid oppgang drevet av positive signaler fra Kina. Oppgangen påvirker oljeprisen og flere store selskaper, samtidig som staten blir deleier i Norwegian.
Oslo Børs åpnet mandag med solid oppgang drevet av positive signaler fra Kina. Oppgangen påvirker oljeprisen og flere store selskaper, samtidig som staten blir deleier i Norwegian.
Oslo Børs innledet uken med en tydelig oppgang, der hovedindeksen steg over 1 prosent kort tid etter åpning. Oppgangen forklares i stor grad med positive signaler fra Kina, som indikerer et mulig gjennombrudd i handelsforhandlingene med USA og kutt i tollsatsene. Disse nyhetene førte også til at prisen på nordsjøolje steg til over 65 dollar per fat.
Flere store selskaper på børsen, spesielt innen olje og gass som Equinor, Aker BP og Vår Energi, opplevde solid vekst på over 2 prosent. Blant de større selskapene falt Kongsberg Gruppen.
Samtidig ble det kjent at staten blir deleier i flyselskapet Norwegian ved å konvertere deler av et statlig lån til aksjer, noe som gir staten en eierandel på 6,37 prosent og en betydelig gevinst. Riggselskapet Shelf Drilling rapporterte økt omsetning, men lavere resultat og nedjusterte forventninger for 2025 etter en kontraktsavslutning.
Oslo Børs
Equinor
Aker BP
Vår Energi
Subsea 7
Kongsberg Gruppen
Kina
USA
Oslo
USA og Kina har etter hemmelige samtaler i Sveits blitt enige om en midlertidig avtale som innebærer betydelige kutt i tollsatsene mellom landene i 90 dager. USA reduserer tollen fra 145 til 30 prosent, mens Kina kutter fra 125 til 10 prosent. Nyheten førte til umiddelbar og kraftig oppgang på globale børser, inkludert Oslo Børs, drevet av håp om en løsning på handelskrigen. Finansminister Jens Stoltenberg påpeker imidlertid at den internasjonale økonomiske situasjonen forblir svært usikker, blant annet grunnet handelskonfliktene.
Russlands president Vladimir Putin har invitert Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til direkte samtaler i Istanbul torsdag, en invitasjon Zelenskyj har akseptert. Utspillet kommer etter krav fra vestlige ledere om våpenhvile og oppfordring fra USA om samtaler. Eksperter ser invitasjonen som et mulig tegn på russisk press grunnet økonomiske sanksjoner og styrket ukrainsk forhandlingsposisjon, blant annet gjennom en mineralavtale med USA og støtte fra «koalisjonen av de villige». Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om møtet faktisk vil finne sted og om det vil føre til reell fremgang.
Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag etter en flere tiår lang konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. PKK mener kurdiske politiske partier nå vil overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati.
Den norske staten har blitt aksjonær i Norwegian Air Shuttle med en eierandel på 6,37 prosent. Dette skjer ved at staten konverterer deler av et evigvarende obligasjonslån på over 1,2 milliarder kroner, som stammer fra flyselskapets rekonstruksjon i 2021, til aksjer. Norwegian innfrir samtidig halvparten av lånet, noe som gir staten 862,4 millioner kroner. Næringsminister Cecilie Myrseth uttaler at avtalen gir staten en betydelig gevinst og ivaretar målet om å maksimere statens verdier.
Regjeringens forslag til ny barnelov møter sterk kritikk fra en rekke organisasjoner og fagmiljøer, inkludert Barneombudet og Redd Barna. Kritikken rettes spesielt mot forslaget om at foreldre som bodde sammen ved fødsel, skal ha delt daglig myndighet etter samlivsbrudd. Kritikerne frykter dette vil være skadelig for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, da det kan tvinge frem et samarbeid som ikke er mulig og eskalere konflikter. Et opprop krever at lovforslaget trekkes tilbake.
Den nyvalgte Pave Leo XIV, tidligere Robert Francis Prevost fra USA, holdt sin første pressekonferanse og kom med en tydelig oppfordring om løslatelse av journalister som er fengslet for sitt arbeid. Han understreket viktigheten av pressefrihet og ba mediene stanse polariserende «ordkrig». Paven har også tatt opp globale konflikter, og oppfordret under sin første søndagsmesse til våpenhvile på Gaza, frigivelse av gisler og fred i Ukraina.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
