Qatar-fly til Trump vekker sterke reaksjoner
Qatar planlegger angivelig å overføre et svært kostbart luksusfly til USAs president Donald Trump. Dette vekker sterke reaksjoner og anklager om korrupsjon og brudd på grunnloven i USA.
Qatar planlegger angivelig å overføre et svært kostbart luksusfly til USAs president Donald Trump. Dette vekker sterke reaksjoner og anklager om korrupsjon og brudd på grunnloven i USA.
Det har kommet frem at Qatar angivelig planlegger å overføre et svært kostbart Boeing 747-8 luksusfly til USAs president Donald Trump. Flyet, som har en verdi på rundt 400 millioner dollar, omtales som en potensiell historisk stor gave fra en utenlandsk regjering. Planen innebærer at flyet først skal benyttes av Trump-administrasjonen, for deretter å overføres til en stiftelse for Trumps presidentbibliotek, noe som kan gi ham tilgang til flyet også etter presidentperioden.
Qatar har bekreftet diskusjoner om en «mulig overføring», men benekter at det er en gave og sier saken er under juridisk vurdering. Trump selv forsvarer mottaket som en gratis, midlertidig erstatning for Air Force One og kritiserer demokratene.
Imidlertid har forslaget utløst sterke reaksjoner fra kritikere, inkludert flere demokrater og etikkeksperter, som kaller det «skamløs korrupsjon» og «bestikkelser», og peker på den amerikanske grunnlovens forbud mot gaver fra fremmede stater uten Kongressens godkjenning. Trumps medarbeidere avviser anklagene og hevder gaven er lovlig da den ikke gis i bytte mot gjenytelse.
Donald Trump
Laura Loomer
Trump-administrasjonen
kongefamilien i Qatar
Hamas
Hizbollah
forsvarsdepartementet
Qatar
USA
USA og Kina har etter hemmelige samtaler i Sveits blitt enige om en midlertidig avtale som innebærer betydelige kutt i tollsatsene mellom landene i 90 dager. USA reduserer tollen fra 145 til 30 prosent, mens Kina kutter fra 125 til 10 prosent. Nyheten førte til umiddelbar og kraftig oppgang på globale børser, inkludert Oslo Børs, drevet av håp om en løsning på handelskrigen. Finansminister Jens Stoltenberg påpeker imidlertid at den internasjonale økonomiske situasjonen forblir svært usikker, blant annet grunnet handelskonfliktene.
Russlands president Vladimir Putin har invitert Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til direkte samtaler i Istanbul torsdag, en invitasjon Zelenskyj har akseptert. Utspillet kommer etter krav fra vestlige ledere om våpenhvile og oppfordring fra USA om samtaler. Eksperter ser invitasjonen som et mulig tegn på russisk press grunnet økonomiske sanksjoner og styrket ukrainsk forhandlingsposisjon, blant annet gjennom en mineralavtale med USA og støtte fra «koalisjonen av de villige». Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om møtet faktisk vil finne sted og om det vil føre til reell fremgang.
Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag etter en flere tiår lang konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. PKK mener kurdiske politiske partier nå vil overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati.
Den norske staten har blitt aksjonær i Norwegian Air Shuttle med en eierandel på 6,37 prosent. Dette skjer ved at staten konverterer deler av et evigvarende obligasjonslån på over 1,2 milliarder kroner, som stammer fra flyselskapets rekonstruksjon i 2021, til aksjer. Norwegian innfrir samtidig halvparten av lånet, noe som gir staten 862,4 millioner kroner. Næringsminister Cecilie Myrseth uttaler at avtalen gir staten en betydelig gevinst og ivaretar målet om å maksimere statens verdier.
Regjeringens forslag til ny barnelov møter sterk kritikk fra en rekke organisasjoner og fagmiljøer, inkludert Barneombudet og Redd Barna. Kritikken rettes spesielt mot forslaget om at foreldre som bodde sammen ved fødsel, skal ha delt daglig myndighet etter samlivsbrudd. Kritikerne frykter dette vil være skadelig for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, da det kan tvinge frem et samarbeid som ikke er mulig og eskalere konflikter. Et opprop krever at lovforslaget trekkes tilbake.
Den nyvalgte Pave Leo XIV, tidligere Robert Francis Prevost fra USA, holdt sin første pressekonferanse og kom med en tydelig oppfordring om løslatelse av journalister som er fengslet for sitt arbeid. Han understreket viktigheten av pressefrihet og ba mediene stanse polariserende «ordkrig». Paven har også tatt opp globale konflikter, og oppfordret under sin første søndagsmesse til våpenhvile på Gaza, frigivelse av gisler og fred i Ukraina.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
