UDI øker antall trygge områder i Ukraina

Ukrainere reagerer på innstramminger i norsk asylpolitikk

3 måneder siden

Ukrainere reagerer på innstramminger i norsk asylpolitikk

UDI har innført innstramminger som unntar åtte nye områder i Ukraina fra retten til kollektiv beskyttelse, gjeldende fra 13. januar 2025. Dette kommer i tillegg til seks fylker som ble ansett som trygge i september 2023. Endringen gjelder for asylsøkere som søkte etter 28. september 2024 og ikke har fått svar før 13. januar 2025, samt de som søker etter denne datoen. Ukrainske foreninger reagerer sterkt og mener at ingen områder i Ukraina er trygge på grunn av russisk aggresjon. De mener også at dette sender feil signal til Russland og underminerer solidariteten. UDI håper at innstrammingen vil føre til færre asylsøkere fra Ukraina.

UDI anser flere ukrainske regioner som trygge

3 måneder siden

UDI anser flere ukrainske regioner som trygge

Utlendingsdirektoratet (UDI) har utvidet listen over trygge regioner i Ukraina til 14, noe som betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger har krav på kollektiv beskyttelse i Norge. Denne endringen, som er en følge av en regelendring fra regjeringen, har ført til sterke reaksjoner fra den ukrainske foreningen i Norge. De mener at dette kan tolkes som et signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes. UDI baserer sine vurderinger på rapporter fra Landinfo og andre kilder, men har ikke selv gjort undersøkelser i Ukraina. Antall asylsøknader fra Ukraina har gått ned med 47 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. UDI har ikke konsultert ukrainske myndigheter om endringen.

Usikkerhet om trygge soner i Ukraina etter nye angrep

3 måneder siden

Usikkerhet om trygge soner i Ukraina etter nye angrep

Nye angrep mot flere områder i Ukraina, inkludert områder UDI anser som trygge, har skapt bekymring. Åtte områder ble nylig unntatt fra kollektiv beskyttelse etter UDIs vurdering. Fem av disse områdene ble angrepet natt til lørdag. Dette har ført til kritikk fra flere partier, som mener innstrammingene er urimelige og at kollektiv beskyttelse bør gjelde alle fra Ukraina. UDI vil vurdere om angrepene påvirker deres vurderinger, men understreker at terskelen for å endre vurderingen av et område som trygt er høy.

Færre ukrainske asylsøkere til Norge i 2024

3 måneder siden

Færre ukrainske asylsøkere til Norge i 2024

Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.

Borgerlig konflikt om Norges flyktningkvote etterlyser tydeligere svar

17 dager siden

Borgerlig konflikt om Norges flyktningkvote etterlyser tydeligere svar

Uenighet om Norges flyktningkvote preger den borgerlige siden. Mens Frp ønsker å avskaffe kvoteflyktninger, vil Venstre øke antallet til 5.000. Høyre ønsker å holde antallet lavt, men har ikke konkretisert et tall. Regjeringen har kuttet kraftig i antallet kvoteflyktninger, samtidig som mange ukrainere har fått beskyttelse i Norge. KrF diskuterer å ta imot 1.000 kvoteflyktninger.

Høyre vil stramme inn innvandringspolitikken

3 måneder siden

Høyre vil stramme inn innvandringspolitikken

Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.

Færre flyktninger ventes til Norge: Myndighetene nedjusterer prognosen

1 måned siden

Færre flyktninger ventes til Norge: Myndighetene nedjusterer prognosen

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) nedjusterer anslaget for antall flyktninger som forventes å ankomme Norge i år. Behovet for bosetting reduseres fra 18.900 til 15.800. Kommunene har meldt at de kan bosette 15.400 flyktninger. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) understreker at det fortsatt er et stort behov for bosetting. Av de 15.800 som forventes å trenge tilbud i kommunene, er ca. 13.100 ukrainere med kollektiv beskyttelse. Samtidig øker antallet enslige mindreårige asylsøkere, og Imdi oppfordrer kommunene til å bosette flere av disse raskt for å unngå lange opphold i mottak.

UDI legger ned åtte asylmottak grunnet færre asylsøkere

2 måneder siden

UDI legger ned åtte asylmottak grunnet færre asylsøkere

Utlendingsdirektoratet (UDI) har besluttet å legge ned åtte asylmottak i Norge, noe som resulterer i tap av flere hundre asylplasser og arbeidsplasser. Nedleggelsene skyldes en nedgang i antall asylsøkere den siste tiden. Blant mottakene som stenger er Dovregubben asylmottak i Sel og Hovelsåsen asylmottak i Åsnes. Totalt berøres 1340 plasser fordelt på regionene Nord, Midt, Indre Øst og Sør. UDI opplyser at beboere som venter på bosetting vil prioriteres, mens andre vil få tilbud om plass i andre asylmottak i nærheten. Siste driftsdag er satt til 17. juni.

Kommunene bosetter 15.400 flyktninger i 2025 – her skal de bo

1 måned siden

Kommunene bosetter 15.400 flyktninger i 2025 – her skal de bo

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fått oversikt over hvor flyktninger skal bosettes i 2025. Kommunene har sagt ja til å bosette 15.400 flyktninger, noe som er færre enn de 18.900 IMDi ba om. Oslo, Bergen og Kristiansand er kommunene som bosetter flest. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) takker kommunene for deres bidrag, spesielt med tanke på det høye antallet flyktninger som er bosatt siden 2022 på grunn av krigen i Ukraina. Hun understreker viktigheten av språk og opplæring for god integrering, og fremhever at andelen ukrainere i jobb har doblet seg det siste året.

Økning i enslige mindreårige asylsøkere til Norge

4 måneder siden

Økning i enslige mindreårige asylsøkere til Norge

De siste to årene har det vært en kraftig økning i antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge, spesielt unge ukrainske gutter i 16-17 års alderen. Denne økningen har ført til bekymring hos Statens helsetilsyn, som har avdekket mangler i omsorgen barna mottar i asylmottakene. Mange av disse guttene reiser fra Ukraina før de fyller 18 år, da ukrainsk lov forbyr menn over 18 å forlate landet. Regjeringen har nå bevilget midler for å forbedre omsorgstilbudet til denne sårbare gruppen. En 20 år gammel ukrainsk gutt forteller om sin reise til Norge og familiens situasjon i Ukraina.

Viktige lovendringer trer i kraft i 2025

4 måneder siden

Viktige lovendringer trer i kraft i 2025

Flere lovendringer trer i kraft i 2025. Det innføres hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere, og passgebyrene øker. Regler for beskyttelse av skjulte adresser styrkes, og måling av radioaktivitet på sau etter Tsjernobyl-ulykken avsluttes. Det blir forbudt å gifte seg med søskenbarn. Terskelen for strømstøtte øker, og kravene for å bli universitet lettes. Det innføres krav om nullutslipp for ferjer, med visse unntak. Ny abortlov trer i kraft 1. juni, med utvidet grense for selvbestemt abort til uke 18. Det er også justeringer i skatter, avgifter og gebyrer.

Nav-tall: Høyest ledighet blant innvandrere – mange ukrainske flyktninger

2 måneder siden

Nav-tall: Høyest ledighet blant innvandrere – mange ukrainske flyktninger

Navs ferske tall viser en stabil arbeidsledighet i Norge på 2,8 prosent i februar. Personer med innvandrerbakgrunn dominerer ledighetstallene, hovedsakelig på grunn av ukrainske flyktninger. Regjeringen har skjerpet kravene i introduksjonsprogrammet for å øke sysselsettingen blant flyktninger. Arbeidsledigheten er høyest innen bygg- og anleggsbransjen, mens det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er fornøyd med de stabile tallene, og sjeføkonom Kyrre M. Knudsen ser positivt på det høye antallet ledige stillinger.

Regjeringen gjeninnfører krav om tilfluktsrom i nye bygg

3 måneder siden

Regjeringen gjeninnfører krav om tilfluktsrom i nye bygg

Regjeringen foreslår å gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg over 1000 kvadratmeter, et krav som ble fjernet i 1998. Dette kommer som en del av en stortingsmelding om totalberedskap. Bakgrunnen er den uforutsigbare sikkerhetssituasjonen, spesielt krigen i Ukraina, som har vist viktigheten av slike rom. Det foreslås to typer tilfluktsrom: en med høy standard som beskytter mot kjemiske, radioaktive stoffer og eksplosiver, og en enklere variant som gir vern mot konvensjonelle våpen. Kostnaden for tilfluktsrom er estimert til 30.000 kroner per person og vil bli dekket av kjøpere av nye boliger oppført etter 1. januar 2026.

Norges sikkerhetspolitikk: EU-tilnærming etter Russlands invasjon av Ukraina

1 måned siden

Norges sikkerhetspolitikk: EU-tilnærming etter Russlands invasjon av Ukraina

Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.

Politiet uttransporterte 2458 personer i 2024

3 måneder siden

Politiet uttransporterte 2458 personer i 2024

I 2024 tvangsutsendte norsk politi 2458 personer uten lovlig opphold, en liten økning fra 2338 i 2023. Av disse var 236 tidligere asylsøkere med endelig avslag. Politiet påpeker at økt uttransport styrker samfunnssikkerheten, men at ID-arbeidet er krevende da mange ikke samarbeider om identitetsavklaring og flere oppholder seg på ukjent adresse. 30 prosent av de utsendte var straffet i Norge, hvorav mange var fra Romania, Litauen eller Polen. Flest utsendte var fra Ukraina, mens flest returer gikk til Polen.

UDI øker antall trygge områder i Ukraina

Kort oppsummert

Liknende artikler

Ukrainere reagerer på innstramminger i norsk asylpolitikk

UDI anser flere ukrainske regioner som trygge

Usikkerhet om trygge soner i Ukraina etter nye angrep

Færre ukrainske asylsøkere til Norge i 2024

Borgerlig konflikt om Norges flyktningkvote etterlyser tydeligere svar

Høyre vil stramme inn innvandringspolitikken

Færre flyktninger ventes til Norge: Myndighetene nedjusterer prognosen

UDI legger ned åtte asylmottak grunnet færre asylsøkere

Kommunene bosetter 15.400 flyktninger i 2025 – her skal de bo

Økning i enslige mindreårige asylsøkere til Norge

Viktige lovendringer trer i kraft i 2025

Nav-tall: Høyest ledighet blant innvandrere – mange ukrainske flyktninger

Regjeringen gjeninnfører krav om tilfluktsrom i nye bygg

Norges sikkerhetspolitikk: EU-tilnærming etter Russlands invasjon av Ukraina

Politiet uttransporterte 2458 personer i 2024

Liknende artikler

Liknende artikler

Ukrainere reagerer på innstramminger i norsk asylpolitikk

UDI anser flere ukrainske regioner som trygge

Usikkerhet om trygge soner i Ukraina etter nye angrep

Færre ukrainske asylsøkere til Norge i 2024

Borgerlig konflikt om Norges flyktningkvote etterlyser tydeligere svar

Høyre vil stramme inn innvandringspolitikken

Færre flyktninger ventes til Norge: Myndighetene nedjusterer prognosen

UDI legger ned åtte asylmottak grunnet færre asylsøkere

Kommunene bosetter 15.400 flyktninger i 2025 – her skal de bo

Økning i enslige mindreårige asylsøkere til Norge

Viktige lovendringer trer i kraft i 2025

Nav-tall: Høyest ledighet blant innvandrere – mange ukrainske flyktninger

Regjeringen gjeninnfører krav om tilfluktsrom i nye bygg

Norges sikkerhetspolitikk: EU-tilnærming etter Russlands invasjon av Ukraina

Politiet uttransporterte 2458 personer i 2024