Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt.
Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024.
Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har utvidet listen over trygge regioner i Ukraina til 14, noe som betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger har krav på kollektiv beskyttelse i Norge. Denne endringen, som er en følge av en regelendring fra regjeringen, har ført til sterke reaksjoner fra den ukrainske foreningen i Norge. De mener at dette kan tolkes som et signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes. UDI baserer sine vurderinger på rapporter fra Landinfo og andre kilder, men har ikke selv gjort undersøkelser i Ukraina. Antall asylsøknader fra Ukraina har gått ned med 47 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. UDI har ikke konsultert ukrainske myndigheter om endringen.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) nedjusterer anslaget for antall flyktninger som forventes å ankomme Norge i år. Behovet for bosetting reduseres fra 18.900 til 15.800. Kommunene har meldt at de kan bosette 15.400 flyktninger. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) understreker at det fortsatt er et stort behov for bosetting. Av de 15.800 som forventes å trenge tilbud i kommunene, er ca. 13.100 ukrainere med kollektiv beskyttelse. Samtidig øker antallet enslige mindreårige asylsøkere, og Imdi oppfordrer kommunene til å bosette flere av disse raskt for å unngå lange opphold i mottak.
2 måneder siden
En rapport fra SSB viser at sysselsettingen blant flyktninger i Norge har falt fra over 55 prosent i 2021 til rundt 50 prosent i 2023. Dette skyldes hovedsakelig en stor økning av ukrainske flyktninger, som har en sysselsettingsgrad på kun 15 prosent. Ukrainere utgjør nå den største gruppen flyktninger i Norge. Flyktninger fra Myanmar og Sri Lanka, som har lengre botid i Norge, har sysselsettingsgrader nesten på nivå med befolkningen totalt. SSB påpeker at ukrainske flyktninger er tidlig i etableringsfasen og deltar ofte i introduksjonsprogram.
3 måneder siden
UDI har innført innstramminger som unntar åtte nye områder i Ukraina fra retten til kollektiv beskyttelse, gjeldende fra 13. januar 2025. Dette kommer i tillegg til seks fylker som ble ansett som trygge i september 2023. Endringen gjelder for asylsøkere som søkte etter 28. september 2024 og ikke har fått svar før 13. januar 2025, samt de som søker etter denne datoen. Ukrainske foreninger reagerer sterkt og mener at ingen områder i Ukraina er trygge på grunn av russisk aggresjon. De mener også at dette sender feil signal til Russland og underminerer solidariteten. UDI håper at innstrammingen vil føre til færre asylsøkere fra Ukraina.
4 måneder siden
De siste to årene har det vært en kraftig økning i antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge, spesielt unge ukrainske gutter i 16-17 års alderen. Denne økningen har ført til bekymring hos Statens helsetilsyn, som har avdekket mangler i omsorgen barna mottar i asylmottakene. Mange av disse guttene reiser fra Ukraina før de fyller 18 år, da ukrainsk lov forbyr menn over 18 å forlate landet. Regjeringen har nå bevilget midler for å forbedre omsorgstilbudet til denne sårbare gruppen. En 20 år gammel ukrainsk gutt forteller om sin reise til Norge og familiens situasjon i Ukraina.
3 måneder siden
UDI har utvidet antall områder i Ukraina som anses som trygge, fra seks til 13. Dette betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger automatisk får asyl i Norge. Endringen gjelder både for de som søkte før 28. september i fjor og nye søkere etter 13. januar 2025. Områdene som regnes som trygge er primært der ukrainske myndigheter har kontroll og Russland har liten innflytelse. En sjefredaktør i en lokalavis i et av de trygge områdene uttrykker sterk uenighet i UDIs vurdering. Regjeringen strammet inn asylreglene i september i fjor, og UDI vurderer nå hvilke områder som er trygge nok.
4 måneder siden
En ny undersøkelse viser at nesten halvparten av ukrainske flyktninger i Norge ønsker å bli værende, selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt. Spesielt blant tenåringsgutter er det en lav andel som ønsker å returnere. Forskere observerer en økning i antall 16-17 år gamle gutter som ankommer Norge, muligens for å unngå potensiell krigsdeltakelse. Tidligere undersøkelser viste en lavere andel som ønsket å bli, noe som indikerer en økende tendens til å etablere seg i Norge blant ukrainske flyktninger.
2 måneder siden
En fersk undersøkelse viser at stadig færre ukrainere i Norge ønsker å returnere hjem etter krigen. Av de 88.500 som har fått midlertidig beskyttelse, er det nå kun ti prosent som er sikre på at de vil reise tilbake. Hovedårsakene er ødelagte hjem, manglende infrastruktur og mistillit til Russland og Putin. Mange frykter at en fredsavtale ikke vil være varig, og at konflikten kan blusse opp igjen. Undersøkelsen viser også at familier med barn og menn i større grad ønsker å bli i Norge. Ukrainas ambassade takker Norge for hjelpen, men understreker at landet trenger sine borgere for å gjenoppbygge samfunnet. Norske myndigheter påpeker at ordningen er midlertidig.
2 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har besluttet å legge ned åtte asylmottak i Norge, noe som resulterer i tap av flere hundre asylplasser og arbeidsplasser. Nedleggelsene skyldes en nedgang i antall asylsøkere den siste tiden. Blant mottakene som stenger er Dovregubben asylmottak i Sel og Hovelsåsen asylmottak i Åsnes. Totalt berøres 1340 plasser fordelt på regionene Nord, Midt, Indre Øst og Sør. UDI opplyser at beboere som venter på bosetting vil prioriteres, mens andre vil få tilbud om plass i andre asylmottak i nærheten. Siste driftsdag er satt til 17. juni.
17 dager siden
Uenighet om Norges flyktningkvote preger den borgerlige siden. Mens Frp ønsker å avskaffe kvoteflyktninger, vil Venstre øke antallet til 5.000. Høyre ønsker å holde antallet lavt, men har ikke konkretisert et tall. Regjeringen har kuttet kraftig i antallet kvoteflyktninger, samtidig som mange ukrainere har fått beskyttelse i Norge. KrF diskuterer å ta imot 1.000 kvoteflyktninger.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fått oversikt over hvor flyktninger skal bosettes i 2025. Kommunene har sagt ja til å bosette 15.400 flyktninger, noe som er færre enn de 18.900 IMDi ba om. Oslo, Bergen og Kristiansand er kommunene som bosetter flest. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) takker kommunene for deres bidrag, spesielt med tanke på det høye antallet flyktninger som er bosatt siden 2022 på grunn av krigen i Ukraina. Hun understreker viktigheten av språk og opplæring for god integrering, og fremhever at andelen ukrainere i jobb har doblet seg det siste året.
3 måneder siden
I 2024 tvangsutsendte norsk politi 2458 personer uten lovlig opphold, en liten økning fra 2338 i 2023. Av disse var 236 tidligere asylsøkere med endelig avslag. Politiet påpeker at økt uttransport styrker samfunnssikkerheten, men at ID-arbeidet er krevende da mange ikke samarbeider om identitetsavklaring og flere oppholder seg på ukjent adresse. 30 prosent av de utsendte var straffet i Norge, hvorav mange var fra Romania, Litauen eller Polen. Flest utsendte var fra Ukraina, mens flest returer gikk til Polen.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.
3 måneder siden
Antallet thailandske statsborgere som kom til Norge for familiegjenforening i 2024, var nesten halvert sammenlignet med årene før pandemien. Statistikk fra SSB viser en nedgang fra 750-900 personer årlig før pandemien, til 400-500 i fjor. Av de 269 thailandske kvinnene som fikk familiegjenforening i 2024, var 94 prosent med norske statsborgere. Restriksjoner under pandemien kan ha bidratt til nedgangen, da mange par møttes i Thailand. Det er imidlertid usikkert om dette er en kortsiktig tendens eller en varig endring.
19 dager siden
Barneminister Lene Vågslid (Ap) uttrykker glede over nedgangen i antall barn i familier med vedvarende lavinntekt siden 2018. SSB påpeker at økningen i flyktninger fra Ukraina kan føre til en økning i denne statistikken fremover, da mange ukrainske familier vil inkluderes i beregningen etter tre år i Norge. Statistikken tar heller ikke hensyn til økte levekostnader, men økt barnetrygd trekkes frem som en positiv faktor. Vågslid advarer mot å legge for mye vekt på nedgangen, da den kommende statistikken kan vise en annen utvikling.