Utlendingsdirektoratet (UDI) har utvidet listen over trygge regioner i Ukraina til 14, noe som betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger har krav på kollektiv beskyttelse i Norge. Denne endringen, som er en følge av en regelendring fra regjeringen, har ført til sterke reaksjoner fra den ukrainske foreningen i Norge.
De mener at dette kan tolkes som et signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes. UDI baserer sine vurderinger på rapporter fra Landinfo og andre kilder, men har ikke selv gjort undersøkelser i Ukraina.
Antall asylsøknader fra Ukraina har gått ned med 47 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. UDI har ikke konsultert ukrainske myndigheter om endringen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
UDI har utvidet antall områder i Ukraina som anses som trygge, fra seks til 13. Dette betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger automatisk får asyl i Norge. Endringen gjelder både for de som søkte før 28. september i fjor og nye søkere etter 13. januar 2025. Områdene som regnes som trygge er primært der ukrainske myndigheter har kontroll og Russland har liten innflytelse. En sjefredaktør i en lokalavis i et av de trygge områdene uttrykker sterk uenighet i UDIs vurdering. Regjeringen strammet inn asylreglene i september i fjor, og UDI vurderer nå hvilke områder som er trygge nok.
3 måneder siden
UDI har innført innstramminger som unntar åtte nye områder i Ukraina fra retten til kollektiv beskyttelse, gjeldende fra 13. januar 2025. Dette kommer i tillegg til seks fylker som ble ansett som trygge i september 2023. Endringen gjelder for asylsøkere som søkte etter 28. september 2024 og ikke har fått svar før 13. januar 2025, samt de som søker etter denne datoen. Ukrainske foreninger reagerer sterkt og mener at ingen områder i Ukraina er trygge på grunn av russisk aggresjon. De mener også at dette sender feil signal til Russland og underminerer solidariteten. UDI håper at innstrammingen vil føre til færre asylsøkere fra Ukraina.
3 måneder siden
Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
3 måneder siden
Nye angrep mot flere områder i Ukraina, inkludert områder UDI anser som trygge, har skapt bekymring. Åtte områder ble nylig unntatt fra kollektiv beskyttelse etter UDIs vurdering. Fem av disse områdene ble angrepet natt til lørdag. Dette har ført til kritikk fra flere partier, som mener innstrammingene er urimelige og at kollektiv beskyttelse bør gjelde alle fra Ukraina. UDI vil vurdere om angrepene påvirker deres vurderinger, men understreker at terskelen for å endre vurderingen av et område som trygt er høy.
1 måned siden
47 samfunnsøkonomer, inkludert tidligere Oljefond-sjef Knut N. Kjær, argumenterer for å overskride handlingsregelen for å øke Norges støtte til Ukraina. De beskriver situasjonen som kritisk, særlig med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement, og Kjær sammenligner den med Hitlers aggresjon. Ola Grytten fremhever at Norge har hatt betydelige merinntekter som følge av krigen og derfor bør bidra mer til Ukraina. Finansminister Stoltenberg (Ap) fastholder at støtten må gis innenfor handlingsregelen, mens MDG har utfordret denne posisjonen og bedt om en revurdering.
1 måned siden
Statsminister Jonas Gahr Støre redegjorde i Stortinget om situasjonen i Ukraina og lovet en betydelig økning i Norges støtte til landet, uten å tallfeste løftet. Støtten skal bidra til Ukrainas forsvarskamp mot Russland og underbygge fredsplaner i Europa. Støre åpnet også for å revurdere planene for det norske Forsvaret, og kommenterte endringene i amerikansk politikk under president Trump. Norge har mottatt kritikk for å gi mindre støtte til Ukraina sammenlignet med andre skandinaviske land, spesielt sett i lys av landets økte gassinntekter etter Russlands invasjon av Ukraina.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) nedjusterer anslaget for antall flyktninger som forventes å ankomme Norge i år. Behovet for bosetting reduseres fra 18.900 til 15.800. Kommunene har meldt at de kan bosette 15.400 flyktninger. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) understreker at det fortsatt er et stort behov for bosetting. Av de 15.800 som forventes å trenge tilbud i kommunene, er ca. 13.100 ukrainere med kollektiv beskyttelse. Samtidig øker antallet enslige mindreårige asylsøkere, og Imdi oppfordrer kommunene til å bosette flere av disse raskt for å unngå lange opphold i mottak.
1 måned siden
Statsminister Jonas Gahr Støre varsler økt økonomisk støtte til Ukraina, uavhengig av signaler fra USA om mulig pause i støtten. Regjeringen vil fokusere på Ukrainas behov, samordne innsatsen med europeiske partnere, og sikre god kontroll over pengebruken gjennom Nansen-programmet. Støre kommenterer også Forsvaret, og sier regjeringen vil vurdere justeringer i langtidsplanen etter å ha lyttet til tilbakemeldinger fra de ansatte og forsvarssjefen.
2 måneder siden
En fersk undersøkelse viser at stadig færre ukrainere i Norge ønsker å returnere hjem etter krigen. Av de 88.500 som har fått midlertidig beskyttelse, er det nå kun ti prosent som er sikre på at de vil reise tilbake. Hovedårsakene er ødelagte hjem, manglende infrastruktur og mistillit til Russland og Putin. Mange frykter at en fredsavtale ikke vil være varig, og at konflikten kan blusse opp igjen. Undersøkelsen viser også at familier med barn og menn i større grad ønsker å bli i Norge. Ukrainas ambassade takker Norge for hjelpen, men understreker at landet trenger sine borgere for å gjenoppbygge samfunnet. Norske myndigheter påpeker at ordningen er midlertidig.
2 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre signaliserer økt støtte til Ukraina etter at president Zelenskyj ble kritisert i USA. Støre mener at den nye amerikanske administrasjonen markerer en endring i amerikansk utenrikspolitikk, og at Europa må bidra mer. Venstre støtter Støres signaler og hasteinnkaller Stortinget for å diskutere en mangedobling av støtten. Partileder Guri Melby mener USA svikter Ukraina, og at Norge må handle raskt. Støre uttrykker forståelse for Zelenskyjs reaksjon og understreker at Ukraina kjemper en frihetskamp for alle.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
3 måneder siden
I 2024 tvangsutsendte norsk politi 2458 personer uten lovlig opphold, en liten økning fra 2338 i 2023. Av disse var 236 tidligere asylsøkere med endelig avslag. Politiet påpeker at økt uttransport styrker samfunnssikkerheten, men at ID-arbeidet er krevende da mange ikke samarbeider om identitetsavklaring og flere oppholder seg på ukjent adresse. 30 prosent av de utsendte var straffet i Norge, hvorav mange var fra Romania, Litauen eller Polen. Flest utsendte var fra Ukraina, mens flest returer gikk til Polen.
4 måneder siden
De siste to årene har det vært en kraftig økning i antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge, spesielt unge ukrainske gutter i 16-17 års alderen. Denne økningen har ført til bekymring hos Statens helsetilsyn, som har avdekket mangler i omsorgen barna mottar i asylmottakene. Mange av disse guttene reiser fra Ukraina før de fyller 18 år, da ukrainsk lov forbyr menn over 18 å forlate landet. Regjeringen har nå bevilget midler for å forbedre omsorgstilbudet til denne sårbare gruppen. En 20 år gammel ukrainsk gutt forteller om sin reise til Norge og familiens situasjon i Ukraina.
7 dager siden
Militærekspert Tormod Heier mener at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gått bort fra sin tidligere seiersplan og nå kan være villig til å avstå landområder for å oppnå fred med Russland. Dette skyldes endringer i den ukrainske opinionen, som i større grad aksepterer territorielle kompromisser. Professor Hilmar Mjelde advarer om at USAs fredsforslag, som inkluderer at Ukraina må gi fra seg Krim, i realiteten er en kapitulasjon som kan gi Russland mulighet til ny invasjon. Et planlagt møte i London mellom utenriksministrene fra flere land ble avlyst, noe som skaper usikkerhet om fremdriften i fredsforhandlingene. Heier sammenligner situasjonen med det delte Tyskland under den kalde krigen og påpeker at Ukrainas fremtid kan avhenge av hvem som etterfølger Putin. Norge kan bli bedt om å bidra med styrker i en europeisk beroligelsesstyrke for å øke Russlands terskel for videre aggresjon.
1 måned siden
Erna Solberg og Sylvi Listhaug støtter økt støtte til Ukraina, selv om det betyr å overskride handlingsregelen for bruk av Oljefondet. De mener situasjonen i Ukraina rettferdiggjør et unntak. Listhaug understreker behovet for å kutte i andre budsjettposter for å finansiere økningen. Trygve Slagsvold Vedum signaliserer også økt støtte, men innenfor handlingsregelens rammer. Jonas Gahr Støre vil legge frem et forslag som holder seg innenfor handlingsregelen.