Debatt om retur av ukrainere til 'trygge' regioner i Ukraina
Norske myndigheters vurdering av trygge områder i Ukraina og retur av flyktninger skaper debatt. MDG uttrykker sterk bekymring for sikkerheten til ukrainere som får avslag på asylsøknaden.
Norske myndigheters vurdering av trygge områder i Ukraina og retur av flyktninger skaper debatt. MDG uttrykker sterk bekymring for sikkerheten til ukrainere som får avslag på asylsøknaden.
Debatten rundt retur av ukrainske flyktninger fra Norge intensiveres, spesielt for dem som ikke var bosatt i Ukraina ved krigsutbruddet i februar 2022. Denne gruppen vurderes individuelt for beskyttelse, i motsetning til den kollektive ordningen. UDI har vurdert 14 regioner i Ukraina som tilstrekkelig trygge for retur eller internflukt ved avslag.
MDG-leder Arild Hermstad kritiserer denne praksisen sterkt og kaller den uansvarlig, da han frykter at ukrainere som sendes tilbake kan bli drept i russiske angrep, selv i områder langt fra fronten. UDI forklarer at vurderingen av trygge områder følger asylfaglige kriterier og rettspraksis, basert på graden av ukrainsk kontroll og lav risiko for tap av liv. Justisdepartementet understreker behovet for kontrollert innvandring og at behandlingen av ukrainske asylsøkere normaliseres, i tråd med EUs praksis.
Ukrainere som sendes tilbake får dekket hjemreisen og mottar 15. 000 kroner til reintegrering.
Arild Hermstad
Runar Pedersen
Kristine Hånes
Joakim Øren
MDG
Regjeringen
UDI
Justisdepartementet
Utlendingsnemnda
EU
Ukraina
Norge
Kyiv
Kryvji Rih
Nikopol
Dnipropetrovsk Oblast
Polen
Russland
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Situasjonen mellom India og Pakistan er preget av økt militær aktivitet, inkludert rapporterte droneangrep og kamper langs kontrollinjen i Kashmir med flere drepte. Pakistan hevder å ha skutt ned indiske fly, og landenes ledere utveksler trusler. Konflikten utspiller seg også økonomisk, der India forsøker å påvirke Pakistans IMF-lån og truer med å redusere vannforsyningen. Norges utenriksminister uttrykker uro.
Krigen i Gaza fortsetter med over 51 000 drepte palestinere og en kritisk humanitær situasjon. Israels statsminister Netanyahu har varslet intensivert offensiv. Tidligere norsk diplomat Kai Eide tar til orde for sanksjoner mot Israel, og SV krever at finansministeren redegjør for Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til israelsk okkupasjon og krigføring.
Russland markerte seiersdagen med militærparade og besøk fra blant andre Kinas president. Samtidig øker det internasjonale presset: Norge støtter en ny spesialdomstol for å straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen. På et JEF-toppmøte i Oslo diskuterte nord-europeiske ledere økt støtte til Ukraina og sanksjoner mot Russland, inkludert tiltak mot Russlands oljeflåte.
Industrikonsernet Aker foretar en omfattende restrukturering av sine grønne investeringer. Aker Horizons fusjoneres inn i morselskapet Aker etter betydelig verdifall. Aker kjøper også Aker Carbon Captures eierandel i SLB Capturi, og Aker Carbon Capture skal dele ut et større utbytte. Kjell Inge Røkke erkjenner feilvurderinger i Aker Horizons-satsingen.
Regjeringen forbereder lovendringer som åpner for generell bevæpning av politiet i daglig tjeneste, med Politidirektoratet som besluttende myndighet. Forslaget begrunnes med et endret trusselbilde. Politiet selv støtter forslaget. Flere politiske partier har snudd i saken, og det er nå bred politisk enighet, noe som forventes å føre til vedtak i Stortinget. En meningsmåling viser flertall i befolkningen for bevæpning.
Kardinal Robert Francis Prevost Martínez fra USA/Peru er valgt til ny pave og tar navnet Leo XIV. Valget sees som en videreføring av pave Frans' reformlinje og et nederlag for konservative krefter. Leo XIV (69) står overfor store utfordringer knyttet til intern reform, økonomi, overgrepssaker og sosiale spørsmål.
