En fersk undersøkelse viser at stadig færre ukrainere i Norge ønsker å returnere hjem etter krigen. Av de 88. 500 som har fått midlertidig beskyttelse, er det nå kun ti prosent som er sikre på at de vil reise tilbake.
Hovedårsakene er ødelagte hjem, manglende infrastruktur og mistillit til Russland og Putin. Mange frykter at en fredsavtale ikke vil være varig, og at konflikten kan blusse opp igjen. Undersøkelsen viser også at familier med barn og menn i større grad ønsker å bli i Norge.
Ukrainas ambassade takker Norge for hjelpen, men understreker at landet trenger sine borgere for å gjenoppbygge samfunnet. Norske myndigheter påpeker at ordningen er midlertidig.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
En ny undersøkelse viser at nesten halvparten av ukrainske flyktninger i Norge ønsker å bli værende, selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt. Spesielt blant tenåringsgutter er det en lav andel som ønsker å returnere. Forskere observerer en økning i antall 16-17 år gamle gutter som ankommer Norge, muligens for å unngå potensiell krigsdeltakelse. Tidligere undersøkelser viste en lavere andel som ønsket å bli, noe som indikerer en økende tendens til å etablere seg i Norge blant ukrainske flyktninger.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler Inna Petrenko, en ukrainsk flyktning bosatt på Nesodden, og hennes families situasjon etter Russlands invasjon av Ukraina. Inna savner ektemannen Volodymyr, som kjemper ved fronten, og understreker viktigheten av europeisk støtte til Ukraina. Hun advarer mot å stole på Putin og fremhever at Ukraina selv må få bestemme sin fremtid. Samtidig har deres sønn returnert til Ukraina for å studere. En undersøkelse viser at kun et mindretall av ukrainske flyktninger i Norge planlegger å vende tilbake etter krigen.
1 måned siden
Utenriksminister Espen Barth Eide og arbeids- og integreringsminister Tonje Brenna er i Kyiv for å diskutere forberedelser for retur av ukrainere med midlertidig opphold i Norge. De vil sikre at de 90.000 ukrainerne får fullføre utdanning og tilegne seg kompetanse tilpasset Ukrainas behov for gjenoppbygging. Norge planlegger langsiktig støtte til Ukraina, også etter krigen. Brenna opplyser at 30 prosent av ukrainerne i Norge er i arbeid, og de er svært takknemlige for mottakelsen. Eide understreker at norske myndigheter følger fredssamtalene tett, etter samtaler med president Zelenskyj.
1 måned siden
Artikkelen presenterer historiene til fem ukrainske flyktninger som har søkt tilflukt i Nordre Follo etter Russlands invasjon av Ukraina. Ruslana (32) forteller om vanskelighetene med å tilpasse seg et nytt liv i Norge, preget av usikkerhet og savn. Tetiana (51) arbeider i flyktningetjenesten og hjelper andre, samtidig som hun er bekymret for politiske utviklinger. Iryna (17) studerer både i Ukraina og Norge, usikker på hvor fremtiden ligger. Lybov (67) har funnet glede i norsk natur, men er usikker på om hun vil returnere. Slava (38) har fått jobb og ønsker å bli i Norge på grunn av den ustabile situasjonen i Ukraina.
4 måneder siden
En ukrainsk tenketankleder, Lesia Ogryzko, mener en fredsavtale med Russland er usannsynlig uten sterke sikkerhetsgarantier. Hun nevner atomvåpen som en mulig, men dårlig løsning for Ukraina, og understreker at tidligere avtaler med Russland ikke har ført til fred. Jurij Buhaj, som jobber i det ukrainske forsvarsdepartementet, påpeker at Ukraina er utslitt etter langvarig krig, og at et NATO-medlemskap er ønskelig for å sikre landets fremtid. Han mener også at Vestens frykt for eskalering har hindret tilstrekkelig støtte til Ukraina. Ogryzko understreker at krigen ikke lenger er en isolert konflikt, da Russland får støtte fra flere land.
1 måned siden
En fersk undersøkelse viser økende frykt for krig og usikkerhet i Norge. En betydelig andel av befolkningen tror det er sannsynlig med krig i Norge innen fem år, og tilliten til landets forsvarsevne er lav. Samtidig er det økende bekymring for en potensiell tredje verdenskrig og atomkrig. Undersøkelsen avdekker også en svekket tillit til NATO og dets evne til å garantere Norges sikkerhet. Mange mener Norge bør ruste opp og investere mer i eget forsvar.
1 måned siden
Donald Trump vurderer å oppheve midlertidig beskyttelse for ukrainere i USA, noe som skaper stor bekymring blant de over 280.000 ukrainerne som har flyktet dit siden krigen startet. Mange frykter deportasjon til tross for at Biden-administrasjonen har forlenget beskyttelsen til 2026. Ukrainere i USA uttrykker frykt og usikkerhet knyttet til ødelagte hjem og den pågående krigen. Diskusjoner i sosiale medier viser bekymring for at de kan lide samme skjebne som flyktninger fra Venezuela og Haiti, som tidligere har mistet sin beskyttelse.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Ukrainas behov for sikkerhetsgarantier fra USA, og forklarer hva dette innebærer. Ukraina frykter at Russland vil fortsette aggresjonen etter en potensiell våpenhvile, og ser på garantier som en nødvendig forsikring. En sikkerhetsgaranti kan inkludere militær assistanse eller diplomatisk støtte, men eksperter understreker at slike garantier ikke er absolutte. Viljen til å intervenere avhenger av kostnadene ved å ikke handle, og hybridkrigføring kan utnytte gråsoner for å unngå å utløse garantien. Artikkelen belyser usikkerheten knyttet til sikkerhetsgarantier og deres reelle verdi.
3 måneder siden
Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
3 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har utvidet listen over trygge regioner i Ukraina til 14, noe som betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger har krav på kollektiv beskyttelse i Norge. Denne endringen, som er en følge av en regelendring fra regjeringen, har ført til sterke reaksjoner fra den ukrainske foreningen i Norge. De mener at dette kan tolkes som et signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes. UDI baserer sine vurderinger på rapporter fra Landinfo og andre kilder, men har ikke selv gjort undersøkelser i Ukraina. Antall asylsøknader fra Ukraina har gått ned med 47 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. UDI har ikke konsultert ukrainske myndigheter om endringen.
2 måneder siden
Ukrainere i Norge uttrykker stor bekymring over signaler fra USA om Ukraina-krigen, spesielt uttalelser fra Trump om fredsforhandlinger med Putin og den nye forsvarsministerens syn på Nato-medlemskap. De frykter at Ukraina vil bli presset til å inngå ufordelaktige avtaler og at Russland ikke vil overholde dem. Den ukrainske foreningen i Norge understreker behovet for sikkerhetsgarantier fra USA, da de ikke stoler på Putin.
6 dager siden
Krigen mellom Russland og Ukraina har medført store tap på begge sider, og en klar militær seier virker usannsynlig. Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, mener Russland for øyeblikket ikke har kapasitet til å angripe andre land enn Ukraina. Han tror krigen vil fortsette i et langsommere tempo eller ende i en våpenhvile uten en fredsavtale. Putin ønsker å bevare Russlands status som stormakt og sikre sin politiske overlevelse, men krigen har svekket regimet. En russisk seier kan føre til økt nasjonalisme i Ukraina og en mer selvhevdende russisk stat som bruker hybridkrigføring. Eksperter peker på at Putin ikke kan framstå som en taper, og at en fredsavtale som gir Russland for stor fordel, vil være problematisk for Vesten. En langvarig konflikt uten klar løsning, lik en Korea-løsning, anses som mest sannsynlig.
1 måned siden
En fersk undersøkelse fra Opinion viser en markant økning i frykten for krig i Norge. Nå tror 16 prosent av nordmenn at det er sannsynlig med krig innen fem år, mot kun 6 prosent i fjor. Samtidig uttrykker et klart flertall (60 prosent) manglende tillit til Norges forsvarsevne. Undersøkelsen avdekker også en nedgang i tilliten til at NATO vil garantere Norges sikkerhet. I tillegg er det en økende andel som tror at andre NATO-land kan bli angrepet militært. En seniorrådgiver i Opinion peker på Donald Trump som en faktor som har bidratt til økt usikkerhet.
1 måned siden
En fersk meningsmåling avslører at mange nordmenn er usikre på om USA vil bistå Norge i tilfelle et russisk angrep. Denne usikkerheten oppstår etter at tidligere president Trump har uttalt at USA ikke vil forsvare NATO-land som ikke investerer tilstrekkelig i forsvar. Forsvaret understreker imidlertid det sterke samarbeidet med USA, og tidligere forsvarssjefer maner til ro, og fremhever at Norge er på vei mot å oppfylle NATOs krav til forsvarsbudsjett. De understreker at NATO-alliansen er robust og at Norges sikkerhet er ivaretatt gjennom medlemskapet og bilaterale avtaler.
3 måneder siden
Norges militærattaché i Kyiv, Sten Richard Larsen, mener at Vesten ikke gir Ukraina nok støtte til å vinne krigen mot Russland. Han påpeker at Ukraina mangler våpen for å angripe russiske mål i dybden, og at de ikke kan svare på Russlands angrep med samme mynt. Larsen uttrykker bekymring for den økende krigstrettheten i Ukraina, hvor befolkningen sliter med energimangel og mistillit til myndighetene. Han understreker at det er behov for en ny strategi fra Vesten, og at Ukraina trenger våpen som kan ramme russiske styrker bak fronten. Han mener også at Ukraina må få hjelp til å produsere egne våpen. Stortinget har bevilget 22,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i 2025.