Artikkelen presenterer historiene til fem ukrainske flyktninger som har søkt tilflukt i Nordre Follo etter Russlands invasjon av Ukraina. Ruslana (32) forteller om vanskelighetene med å tilpasse seg et nytt liv i Norge, preget av usikkerhet og savn.
Tetiana (51) arbeider i flyktningetjenesten og hjelper andre, samtidig som hun er bekymret for politiske utviklinger. Iryna (17) studerer både i Ukraina og Norge, usikker på hvor fremtiden ligger.
Lybov (67) har funnet glede i norsk natur, men er usikker på om hun vil returnere. Slava (38) har fått jobb og ønsker å bli i Norge på grunn av den ustabile situasjonen i Ukraina.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen omhandler Inna Petrenko, en ukrainsk flyktning bosatt på Nesodden, og hennes families situasjon etter Russlands invasjon av Ukraina. Inna savner ektemannen Volodymyr, som kjemper ved fronten, og understreker viktigheten av europeisk støtte til Ukraina. Hun advarer mot å stole på Putin og fremhever at Ukraina selv må få bestemme sin fremtid. Samtidig har deres sønn returnert til Ukraina for å studere. En undersøkelse viser at kun et mindretall av ukrainske flyktninger i Norge planlegger å vende tilbake etter krigen.
2 måneder siden
En fersk undersøkelse viser at stadig færre ukrainere i Norge ønsker å returnere hjem etter krigen. Av de 88.500 som har fått midlertidig beskyttelse, er det nå kun ti prosent som er sikre på at de vil reise tilbake. Hovedårsakene er ødelagte hjem, manglende infrastruktur og mistillit til Russland og Putin. Mange frykter at en fredsavtale ikke vil være varig, og at konflikten kan blusse opp igjen. Undersøkelsen viser også at familier med barn og menn i større grad ønsker å bli i Norge. Ukrainas ambassade takker Norge for hjelpen, men understreker at landet trenger sine borgere for å gjenoppbygge samfunnet. Norske myndigheter påpeker at ordningen er midlertidig.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan den økende globale uroen påvirker norske vernepliktige, som følger nyhetsbildet nøye og diskuterer situasjonen. Mange er fornøyde med tjenesten, men reflekterer over fremtidige konsekvenser. Forsvarssjefen understreker viktigheten av å støtte Ukraina og oppfordrer til å være bekymret, men ikke redd. Samtidig avdekker en fersk forsvarsanalyse ressursmangel i Forsvaret, noe de vernepliktige bekrefter. De er også klar over at Norges ressurser brukes til å hjelpe andre land i nød, noe som påvirker deres egen tjeneste.
1 måned siden
Tetiana Dmytrenko (34), en frisør fra Kyiv, flyktet til Norge med sin nyfødte baby da krigen brøt ut i Ukraina. Hun er nå en del av det norske frisørmiljøet og forbereder seg til å delta i Norgesmesterskapet i frisering. Tetiana jobber i en salong i Oslo og har observert at norske kvinner foretrekker en mer naturlig stil sammenlignet med ukrainske kvinner. Hun savner sine kolleger og salongen i Ukraina, men ser en fremtid i Norge og ønsker å inspirere andre frisører med nye teknikker.
4 måneder siden
En ny undersøkelse viser at nesten halvparten av ukrainske flyktninger i Norge ønsker å bli værende, selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt. Spesielt blant tenåringsgutter er det en lav andel som ønsker å returnere. Forskere observerer en økning i antall 16-17 år gamle gutter som ankommer Norge, muligens for å unngå potensiell krigsdeltakelse. Tidligere undersøkelser viste en lavere andel som ønsket å bli, noe som indikerer en økende tendens til å etablere seg i Norge blant ukrainske flyktninger.
2 måneder siden
En rapport fra SSB viser at sysselsettingen blant flyktninger i Norge har falt fra over 55 prosent i 2021 til rundt 50 prosent i 2023. Dette skyldes hovedsakelig en stor økning av ukrainske flyktninger, som har en sysselsettingsgrad på kun 15 prosent. Ukrainere utgjør nå den største gruppen flyktninger i Norge. Flyktninger fra Myanmar og Sri Lanka, som har lengre botid i Norge, har sysselsettingsgrader nesten på nivå med befolkningen totalt. SSB påpeker at ukrainske flyktninger er tidlig i etableringsfasen og deltar ofte i introduksjonsprogram.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer situasjonen for syriske flyktninger i Norge etter at Assads regime i Syria falt. Mens noen politikere ønsker at flyktninger returnerer, argumenterer lederen for at det er for tidlig å presse dem. Mange syrere har bodd i Norge i årevis og har etablert nye liv. Det er viktig at de får tid til å ta et informert valg om retur. Samtidig er situasjonen i Syria uforutsigbar, og en rask retur av mange flyktninger kan legge press på et nytt styre. Artikkelen understreker at politikerne må vise både tydelighet og tålmodighet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler ukrainske veteraner som mottar rehabilitering etter å ha kjempet i krigen. De uttrykker bekymring for at USA stopper militærhjelpen, men understreker samtidig at de vil fortsette å kjempe for landet sitt. Veteranene fremhever viktigheten av europeisk støtte, og beskriver de fysiske og psykiske utfordringene de står overfor etter krigstjenesten, som angst, søvnproblemer og PTSD. De understreker at krigen handler om mer enn bare territorium; det er en kamp for moral, ærlighet og de som har mistet livet.
4 måneder siden
De siste to årene har det vært en kraftig økning i antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge, spesielt unge ukrainske gutter i 16-17 års alderen. Denne økningen har ført til bekymring hos Statens helsetilsyn, som har avdekket mangler i omsorgen barna mottar i asylmottakene. Mange av disse guttene reiser fra Ukraina før de fyller 18 år, da ukrainsk lov forbyr menn over 18 å forlate landet. Regjeringen har nå bevilget midler for å forbedre omsorgstilbudet til denne sårbare gruppen. En 20 år gammel ukrainsk gutt forteller om sin reise til Norge og familiens situasjon i Ukraina.
1 måned siden
Artikkelen forteller den hjerteskjærende historien om Alyona og datteren Sofiya, som ble adskilt av krigen i Ukraina. Alyona var i Kherson for medisinsk behandling da russiske styrker okkuperte området der Sofiya var med sine besteforeldre. Etter frigjøringen av Kherson ble Alyona strandet på den ene siden av elven Dnipro, mens datteren og foreldrene var på den okkuperte siden. Hun fryktet at datteren skulle bli deportert til Russland. Etter flere mislykkede forsøk klarte organisasjonen Save Ukraine å smugle Sofiya ut av den okkuperte landsbyen via en farefull reise gjennom flere land. Familien er nå gjenforent i Kyiv, men savner besteforeldrene som fortsatt bor i den okkuperte landsbyen og frykter at en fredsavtale vil gjøre situasjonen permanent.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den humanitære krisen i Ukraina, der sivile evakueres fra krigsrammede områder etter å ha levd under ekstreme forhold i flere år. Samtidig skaper Donald Trumps uttalelser om krigen og president Zelenskyj reaksjoner internasjonalt. Storbritannias utenriksminister advarer mot å stole på Russlands fredsforsøk, mens ukrainske innbyggere understreker at fred kun kan oppnås når Russland slutter å bombe. Tretten europeiske regjeringssjefer besøker Kyiv for å vise sin støtte til Ukraina og diskutere sikkerhetsgarantier.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Ukrainas behov for sikkerhetsgarantier fra USA, og forklarer hva dette innebærer. Ukraina frykter at Russland vil fortsette aggresjonen etter en potensiell våpenhvile, og ser på garantier som en nødvendig forsikring. En sikkerhetsgaranti kan inkludere militær assistanse eller diplomatisk støtte, men eksperter understreker at slike garantier ikke er absolutte. Viljen til å intervenere avhenger av kostnadene ved å ikke handle, og hybridkrigføring kan utnytte gråsoner for å unngå å utløse garantien. Artikkelen belyser usikkerheten knyttet til sikkerhetsgarantier og deres reelle verdi.
1 måned siden
Donald Trump vurderer å oppheve midlertidig beskyttelse for ukrainere i USA, noe som skaper stor bekymring blant de over 280.000 ukrainerne som har flyktet dit siden krigen startet. Mange frykter deportasjon til tross for at Biden-administrasjonen har forlenget beskyttelsen til 2026. Ukrainere i USA uttrykker frykt og usikkerhet knyttet til ødelagte hjem og den pågående krigen. Diskusjoner i sosiale medier viser bekymring for at de kan lide samme skjebne som flyktninger fra Venezuela og Haiti, som tidligere har mistet sin beskyttelse.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Norges sikkerhetspolitiske situasjon i lys av Donald Trumps uttalelser om å utvide USAs territorium og Russlands invasjon av Ukraina. Det argumenteres for at Norge bør vurdere EU-medlemskap for å styrke sin sikkerhet, spesielt med tanke på et mer uforutsigbart USA under Trump. Artikkelen fremhever at Sverige og Finland søkte NATO-medlemskap som følge av krigen i Ukraina, og at Norge bør ha en lignende diskusjon om sin plass i verden. Det påpekes at et tettere samarbeid med EU kan være en fordel i møte med nye trusler, og at Norge kan risikere å havne i en vanskelig situasjon mellom USA og EU utenfor unionen.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker hvordan den globale situasjonen påvirker nordmenns tanker og bekymringer, med fokus på forsvarspolitikk. Mange er urolige på grunn av krig, politisk ustabilitet og økonomisk press. Nettavisen har intervjuet folk i Oslo om deres syn på Norges forsvarspolitikk, spesielt knyttet til kjøp av fregatter fra USA og forholdet til NATO. Meningene er delte; noen ønsker å styrke forsvaret og europeiske allianser, mens andre mener Norge bør prioritere lokal produksjon og trygge avtaler. Debatten omfatter også spørsmålet om EU-medlemskap. En psykolog gir råd om å begrense nyhetskonsum og fokusere på en trygg hverdag for å dempe bekymringer i en usikker tid.